Home » Eiendomsutvikling og forvaltning » Et utstillingsvindu for bærekraft
Eiendomsutvikling og forvaltning

Et utstillingsvindu for bærekraft

Illustrasjon av Bjørvika
Illustrasjon av Bjørvika
Illustrasjon: © 3D-modell Bjørvika og Oslo S-området www.bjorvikautvikling.no/3d-modell

Bjørvika – selve porten til Norges hovedstad fremstår som et godt eksempel på fremtidsrettet og bærekraftig byutvikling. All utbyggingen i området skjer med utgangspunkt i miljøprogrammet for Bjørvika.  

På 1980-tallet var industrien som hadde vært lokalisert i Bjørvika i ferd med å bli nedlagt, og man begynte å stille spørsmål om hva man skulle benytte disse områdene til.

– Havneområdene var ganske rotete på den tiden og adkomsten til sjøen var heller ikke så enkel siden vi hadde den store trafikkmaskinen som het Bispelokket. Den lå på mange måter og sperret området. Det var ikke før vi fikk Fjordbyvedtaket i år 2000, som var en plan for sjøfronten i Oslo og reguleringsplanen for Bjørvika, Bispevika og Lohavna, og som kom i 2003, at det ble fart i utviklingen. Det er fortsatt denne reguleringsplanen som vi arbeider etter i dag, sier Geir Lynnebakken som er daglig leder i Bjørvika Utvikling.

avatar

Geir Lynnebakken

Daglig leder, Bjørvika Utvikling

Foto: Vibeke Hermanrud

Reguleringsplanen han sikter til regulerer alle eiendommene og størrelsen på de ulike husene i området. Den omhandler et areal på 650 mål, der det er planlagt 5 000 boliger og 20 000 arbeidsplasser. I 2020 vil 60 prosent av hele Bjørvikas volum være utbygd og i dag er de mest sentrale delene av Bjørvika nesten helt ferdigstilt.

Alt registreres

Hele utbyggingen av Bjørvika skjer med tanke på miljø og klima. I Bjørvika har vi også den største samlingen av bygninger som det er satt opp klimagassregnskap for:

– Vi snakker om klimagassregnskap med livsløpsstandard der vi tar hensyn til hele byggets levetid. Det betyr at vi tar hensyn til materialproduksjon, transport til og fra bygget gjennom hele levetiden, og det totale energiforbruket frem til bygget rives. Vi lager slike regnskap for samtlige bygg og ser at vi har betydelig mindre klimagassutslipp fra disse byggeprosjektene, enn fra referansebygg vi kan sammenligne oss med, sier miljøansvarlig Asbjørg Næss i Bjørvika Utvikling.

– Nøkkelen til å lykkes så godt i et så stort prosjekt som dette ligger i samarbeid. Alle aktørene har gått sammen og samarbeidet om å finne de beste løsningene. Dette har vi fått til på en veldig god måte og vi ser også at markedet setter pris på at vi har funnet frem til bærekraftige løsninger, fortsetter miljøsjefen.

avatar

Asbjørg Næss

Miljøansvarlig, Bjørvika Utvikling

Foto: Vibeke Hermanrud

Energieffektive bygg

Det arbeides systematisk med å minimere energibruken i alle bygg, lavere energibruk er bra for miljø, og ikke minst kommer det leietakere til gode i form av lavere energikostnader. Alle byggene som er under oppføring i Bjørvika i dag bygges som passivhus eller som lavenergihus.

Kollektiv, sykkel og gange

Plasseringen til Bjørvika, rett ved Oslo S, gjør at stedet er ganske unikt når det kommer til kollektivtransport. I hele Bjørvikaprosjektet har de vært restriktive med parkeringsplasser for biler, til gjengjeld er det lagt godt til rette for syklende, både med tanke på sykkelparkering og fasiliteter som sykkelvaskemuligheter og gode garderobeforhold for de som sykler og trenger en dusj før arbeidsdagen starter.

– Det er lagt opp til at de som jobber og bor i Bjørvika i størst mulig grad skal bruke kollektivtilbud, gå eller sykle, tilføyer Lynnebakken.

Jordbruk midt i byen

På Losæter, litt øst for det nye Munchmuseet, er det satt av tre mål til dyrking av korn og grønnsaker. På denne setra dyrker bybonde Andreas Capjon økologisk mat. Bybondeprosjektet har som formål å gi styrket kunnskap og engasjement for matproduksjon og urbant landbruk.

Foto: Monica Løvdahl

– Opprinnelig var dette egentlig et kunstprosjekt som har blitt videreført. Vi har nemlig alltid ønsket at kunsten vi benytter skal skape opplevelser og sosialt engasjement istedenfor å kjøpe inn skulpturer og statuer. På Losæter har vi fått til dette på en veldig god måte, blant annet har bakehuset blitt veldig populært og det er en rekke arrangementer der for byens befolkning hele tiden, og den store aktiviteten er nok årsaken til populariteten.

Kontakt med sjøen

At bymiljøet i Bjørvika har blitt så attraktivt skyldes noen viktige grep. Senketunnelen har fjernet biltrafikken. Det har også blitt gjennomført opprydningsprosjekter som har sørget for ren sjøbunn og at forurensede utslipp i sjøen nå er fjernet.

– I Bjørvika blir hele 40 prosent av arealet offentlige parker, almenninger og plasser. De syv almenningene blir nærmest som en slags fingre inn fra fjorden og mellom bygningene. Almenningene blir bundet sammen av havnepromenaden mot sjøkanten, og har lagt til rette for å etablere flere sjøbad nå som vannkvaliteten har blitt så god. Derfor har hele planen for Bjørvika bidratt til å åpne opp fjorden for byen der det tidligere var avsperrede havneområder som ingen hadde tilgang til, og utviklingen skjer hele tiden på en måte som er mest mulig bærekraftig, avslutter Næss.

Av Tom Backe

Next article