Borettslag og sameier kan bli med på proptech-eventyret. Men leverandører må være tålmodige og pedagogiske for gjensidig glede. Om jeg skal gi ett råd: Ro ned techno-gadgets-snakket. Bevis praktisk nytte, bedre løsninger og økonomisk gevinst for 1,1 millioner potensielle kunder.
Fra delingsøkonomi til kunstig intelligens – digitale og teknologiske fremskritt presser seg frem i alle bransjer. Det mangler ikke spådommer om at proptech vil snu opp ned på en bygge- og boligbransjen, en bransje som trenger innovasjon.
Digitalisering er en megatrend
Tingenes internett , delingsøkonomi, kunstig intelligens, stordata og autonome roboter vinner terreng. I bygge- og boligbransjen vil dette påvirke alle faser i en boligs livsløp, fra planlegging, bygging, forvalting, vedlikehold og rehabilitering. Leilighetsbygg har livsfase på over hundre år. Minst 80 prosent av dagens bygg vil fremdeles stå i 2050, og kommer til å være med oss i utallige tiår. Det største markedet for proptech er med andre ord i den eksisterende boligbebyggelsen, ikke i de omlag 30 000 nye boligene som årlig bygges.
Dette enkle faktum gir proptech-leverandører markedsmuligheter som er ganske annerledes enn for næringseiendom. Kunnskap om den alminnelige selveieren har stor betydning for hvor raskt og hvordan proptech-løsninger kan rulles ut.
Eier egen bolig
I Norge eier rundt 80 prosent sin egen bolig, og tallet har vært stabilt over mange år. Den såkalte «eierlinjen» er en formidabel suksess utviklet etter andre verdenskrig med bred politisk støtte. Av disse 80 prosent bor 1,1 millioner mennesker i blokkbebyggelse. Det er ikke et lite marked. Men hvor finner du kunden? Kjente selskap som Sørlandet boligbyggelag eller OBOS bygger og forvalter boligene, men eier dem ikke.
Når folk eier bolig sammen i et borettslag eller et sameie, tar de også avgjørelser sammen. Det har noen åpenbare fordeler, og noe mindre kjente ulemper.
Fordelen er at folk tar ansvar for sine egne boligverdier og felles vedlikehold. Ulempen er at det krever engasjement blant beboerne når det er på tide å skifte vinduer – eller å gå til anskaffelser av proptech-løsninger. Det betyr at proptech-leverandører må nå frem med gode løsninger til de mange tusen borettslag og sameier som utgjør 35 prosent av boligene i landet. Da må leverandøren ha konkrete svar på ett sentralt spørsmål: «What’s in it for me?» Hva oppnår jeg for min bolig, og hva sparer jeg ved kjøpe ditt produkt, og hvor fort kan jeg tjene inn investeringen?
Behov for faglig støtte
Derfor må proptech-leverandører være både tålmodige og pedagogiske. Pedagogiske for reelt å synliggjøre nytten av produktet eller tjenesten til beboere og styremedlemmer uten teknologisk eller økonomisk bakgrunn. Beboere trenger faglig støtte for å forvalte boligmassen innovativt. De er opptatt av godt vedlikehold, godt bomiljø, fornuftig energibruk og økt trivsel. Ingen ønsker fremstøt om å kjøpe produkter og tjenester de kanskje ikke har behov for, eller kan utnytte maksimalt.
Leverandører må være tålmodige fordi beslutningsprosesser i borettslag og sameier nødvendigvis må ta sin tid. Og når beslutningsgrunnlaget er godt nok til å investere, må også problem- og løsningsforståelsen hos hver enkelt beboer være godt forankret. Uten forankring er det ingen automatikk i at et borettslag sier «ja-takk» til styrets forslag.
Construction City og Living Lab
Den gode nyheten er at flere boligbyggelag er langt frem i skoene. OBOS er initiativtager til Construction City og Living Lab. Bergen og omegn boligbyggeland (BOB) er en drivende kraft for å utvikle en dynamisk proptech-klynge i Bergensregionen. Ofoten Midt-Troms Boligbyggelag har drevet frem arktiske bygg, bærekraft, energi og smarte løsninger som ikke er mulig uten proptech.
Norske boligbyggelag er en viktig samarbeidspartner for proptech-bransjen. Potensialet er stort. Utfordringen for bransjen er gode løsninger som faktisk er verdt pengene, tålmodighet og god kommunikasjon med 1,1 millioner eiere i borettslag og sameier. «Power to the people» – men hvordan – «empower people»? Det er utfordringen.
Av: Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL)