Mange av de store byggeierne investerer i såkalt grønne bygg. De har ambisiøse miljøplaner, bygger nullutslippsbygg og miljøsertifiserer byggene sine.
Siden det første BREEAM-NOR-sertifikatet ble utstedt i 2013 har 70 prosent av de nye kontorbyggene i Oslo oppnådd, eller er i ferd med å oppnå, en BREEAM-sertifisering. Det viser en analyse gjennomført av Union Gruppen. I Bergen, Stavanger, Trondheim og Bodø er også et betydelig antall sertifisert med gode karakterer. Disse byggeierne gjør det fordi de ønsker å ta et samfunnsansvar, men også fordi de ser på det som god butikk.
Miljøkrav
Rådgivere som jobber med særlig utenlandske investorer og leietakere, mener at de som ikke henger med på den grønne bølgen, vil sitte igjen med ”skrapbygg”. Det betyr bygg som ingen vil leie eller kjøpe om noen år. Den profilerte advokaten og eiendomsrådgiveren Stig Bech fra BA-HR, er en av dem som er tydelig på dette budskapet. De største bankene som DnB og SEB har også begynt å stille miljøkrav ved lånefinansiering av eiendom.
Godt for miljøet?
Denne bevisstheten hos eiere, kjøpere og leietakere lover godt for miljøet. Men er disse holdningene og pilotprosjektene representative for alle byggeiere? Er etterspørselen representativ for bredden av leietakere i byer og tettsteder? Jeg tror ikke det. Selv om det absolutt finnes mange flotte grønne initiativ, presterer de fleste bygg svært dårlig i miljømessig sammenheng. Ikke minst gjelder dette de energibruk i eldre bygg. Vi bygger kun en til to prosent nytt hvert år, sammenlignet med eksisterende bygningsmasse.
For å få en miljøinnsats som monner, må nær alle velge grønne løsninger, ikke minst når de drifter bygg. Nær alle må innføre energiledelse på byggene sine for å få nødvendig kutt i den totale energibruken. Nær alle må slutte å kjøpe maling, fugemasse eller lim med miljøgifter for at vi skal få nødvendig slutt på bruk av miljøgifter. Nær alle må slutte å ubevisst rive og kaste. Hvis ikke monner det ikke.
Hvis ikke markedet i småbyen eller tettstedet er opptatt av dette, og i tillegg få vet hvordan grønne bygg tegnes, bygges eller driftes, blir det ikke gjort.
Incentivordninger
Hva kan da endre dette? Grønn Byggallianse har foreslått at grønne bygg skal få noen incentivordninger slik som elbilene har fått. Vi tror det kan gi samme effekt. Elbilsalget skjøt i været når eierne fikk fast-track i rushtrafikken og avgiftslette. Vi har foreslått at dokumentert grønne bygg for eksempel kan få fast-track i byggesakskøen og redusert eiendomsskatt. Det første virker kun for nybygg, og der det er en reell kø. Det siste virker kun i kommuner som har eiendomsskatt. Kanskje kan vi finne andre incentiver som er enda mer virkningsfulle. Poenget er at myndighetene må gi tydelige signaler om at de ønsker at byggeierne skal bygge og drifte grønt, og bruke sine muligheter til å premiere dem som følger opp.
Miljøriktig adferd
Byggeiere har en enorm påvirkning på både klimagassutslipp, bruk av miljøgifter og bruk av materialressurser. Det trenger ikke å koste politikerne mye å legge til rette for at miljøriktig adferd skal premieres. Men det krever kunnskap og bevissthet om hvor viktig det er å bygge og drifte grønt. Og det krever mot til å forskjellsbehandle god og uheldig adferd. For byggeierne behøver det heller ikke koste mye å velge de grønne løsningene. Men også her trengs det kunnskap om både hvorfor dette er viktig, og ikke minst hvordan det kan gjøres. Vi og andre organisasjoner jobber iherdig for å øke kunnskapen. Vi utfordrer myndighetene til å vise retning.
Av Daglig leder Katharina Th. Bramslev, Grønn Byggallianse