I Oslo er det flere eksempler på offentlige bygninger og utbyggingsprosjekter der miljø og klima settes svært høyt når de bygges. I et miljø- og klimaperspektiv er det imidlertid minst like viktig å se på hvordan vi forvalter de eksisterende byggene.
Det nye nasjonalmuseet og regjeringskvartalet er gode eksempler på nye statlige byggeprosjekter hvor klima- og miljøambisjonene settes høyt.
– Det nye nasjonalmuseet har femti prosent lavere klimafotavtrykk enn et sammenlignbart standardbygg. Vi har brukt energien fra sjøvann til kjøling og oppvarming, vi benytter mye stein, som har en nærmest uendelig levetid, og i tillegg har vi samarbeidet med betongbransjen om å utvikle en lavkarbonbetong. Bygget ligger dessuten slik plassert at du bare kommer hit med kollektivtransport, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen.
Harald Nikolaisen
Administrerende direktør, Statsbygg
Foto: Geir Anders Rybakken
Høye klimaambisjoner er det også knyttet til det nye regjeringskvartalet, hvor bygningene skal sertifiseres BREEAM Excellent. Det legges også ekstra vekt på hvordan byutviklingen blir i dette område:
– Stikkordene for det nye regjeringskvartalet er åpent, trygt og grønt. Vi ser på hele området i i en helhetlig sammenheng og skal sørge for en god byutvikling der byggene også gir noe tilbake til byen, for eksempel ved at de bidrar til å skape liv i gatene på bakkenivå eller hyggelige byrom og god tilgjengelighet for gående og syklende. Dette er også veldig viktig i et bærekraftsperspektiv, forklarer Nikolaisen.
Helhetlig forvaltning
Én ting er å trekke frem enkelte suksessprosjekter som nesten ikke bruker strøm og har de aller laveste klimaavtrykkene, men Nikolaisen påpeker at det aller viktigste er hvordan vi forvalter bygningene vi allerede har.
– Selv om vi bygger noen fantastiske bygg i dag, så hjelper det ikke så mye i det store perspektivet siden de fleste byggene står der allerede. Vi klarer aldri å bygge oss ut av klimakrisen og derfor blir det veldig viktig å se på hvordan vi håndterer de byggene vi har på en best mulig måte, sier han.
Gjenbruk, transformasjon av eksisterende bygningsmasse, og hvordan vi kan bruke bygningene mer effektivt er stikkord.
– Det går på å forlenge bygningenes levetid og å drive skikkelig vedlikehold, men det går også på å gjøre nødvendige endringer i takt med utviklingen, slik at ikke byggene blir umoderne. Vi arbeider på en annen måte nå enn vi gjorde for 10-15 år siden. Da måtte de fleste av oss innom kontoret nærmest hver dag. Nå gjør teknologien at det ikke er så viktig hvor du jobber fra. Derfor er endret arbeidsmønster også forhold vi må ta hensyn til, ikke bare når vi bygger, men også når vi renoverer og transformerer. Klimabevissthet handler om en helhetlig tilnærming til forvaltning, drift og vedlikehold, konkluderer Nikolaisen.
Av Tom Backe, [email protected]