En lynrask utvikling innen muliggjørende teknologier som AI, maskinlæring, IoT, 5G, utslippsfri energiproduksjon og lagringskapasitet skaper den perfekte storm.
Konkurransedyktige løsninger for nullutslippskjøretøy er allerede en realitet, og nye løsninger innen mobilitet kommer; den siste transportveien, mikro-mobilitet, og mobility-as-a-service. Selvkjørende biler i gatene er ikke langt unna. Globale trender som befolkningsvekst, urbanisering og menneskeskapte klimaforandringer er sterke drivere for endring.
Er vi forberedt på de enorme forandringene dette vil ha på både næringsliv, industri og samfunnet som helhet? Har vi ledere med nødvendig innsikt og kunnskap, for å utnytte potensialet som finnes i teknologien til det beste for samfunnet, menneskene og planeten?
Når løsninger blir problemer
Smarte teknologier er redskaper. Hvordan vi velger å bruke dem, avgjør innvirkningen de vil ha. En kniv kan være et redskap for å skjære brød, men den kan også brukes som et farlig våpen. Anvendelsen definerer egenskapen. På samme måte må det smarte samfunnet være smart for en grunn. Vi må være bevisste på hva vi ønsker å oppnå med teknologien, ikke teknologien i seg selv.
Det finnes eksempler der en tenkt løsning ender opp som et større problem. Bysykler og el-scootere skulle være svaret på mikro-mobilitet, men i flere byer, over hele verden, har henslengte sykler blitt et stort problem. I stedet for å løse et problem, skapes et problem. Diskusjonen går om hvorvidt elbilen virkelig er utslippsfri, når man ser på helheten i et livsløpsperspektiv.
Multinasjonale selskaper med tilgang på enorme mengder data om brukerne kan utnytte denne dataen til å starte nye selskaper innen nye områder. De store blir større, og bidrar lite til samfunnet de opererer i. Vinneren tar alt, og skaper med det; større forskjeller.
Vi ser hvordan bompenge-politikken feiler, når det settes opp nye bommer, uten samtidig å forbedre kollektivtilbudet radikalt. Den gode tanken om å redusere biltrafikken i en by blir til et problem, fordi det mangler en holistisk tilnærming.
Samarbeid er nøkkelen
Klimaforandringene i seg selv representerer en betydelig trussel, men også på andre områder er bærekraft en utfordring, som vi ser i de 17 bærekraftmålene fra FN. Det leder oss til spørsmålet: Er vi innstilte på å gjøre det som trengs for å løse disse mega-utfordringene? Har vi ledere som går foran i kampen for å løse disse utfordringene, som er de største menneskeheten noensinne har stått overfor? Teknologien står klar til å hjelpe, men evner vi å samarbeide for å få det til å skje? Forstår vi hva overgangen til smarte samfunn innebærer for nye samarbeid, nye forretningsmodeller, og nye måter å organisere oss på?
Da «the White Walkers» kom marsjerende nordfra, klarte Jon Snow og Daenerys Targaryen å samle (nesten) alle i Westeros for å møte den felles fienden (før det klikka for dama!). Vil vi klare det samme?
Jeg tror at å bryte ned siloene mellom sektorer, markeder, organisasjoner, offentlige institusjoner og folket er nøkkelen for å lykkes i det smarte samfunnets tid. Ingen, absolutt ingen, kan vinne denne kampen på egenhånd. Og dette er ikke bare en kamp om markedsposisjoner; det er en kamp for tilværelsen, og en kamp for å skape en bærekraftig planet.
Meningsfulle oppdrag
Vi er avhengig av sterke bånd mellom privat og offentlig sektor. Med fokus på mening i enhver innovasjon og forretningsmodell vi skaper. FNs 17 bærekraftmål gir oss oppskriften på meningsfull forretningsutvikling.
Offentlig sektor har alltid vært en pådriver for innovasjon. De er spesielt gode på å gjøre dette gjennom prosjekter, eller oppdrag, med et klart mål. Det mest berømte innovasjonsoppdraget er NASAs romfartsprogram på 60-tallet. I Norge har vi oppbyggingen av industrier som olje og gass, aluminium og oppdrettsnæringen. Oppdragsdrevet innovasjon er tilbake, og vi kommer til å se mye av det i den kommende tiden; for nå handler det om å redde planeten.
En viktig del i det kommende arbeidet med det smarte samfunnet, er at alle involverte aktører, både de store og de små, de private og de offentlige, har oppdragsrettede innovasjonsinitiativ. Med mening og tydelig retning. En retning som betyr noe. Samfunnsoppdrag trenger ikke lenger være forbeholdt staten, det kan være en felles agenda for alle. Byer, små som store, oppstartsbedrifter, hjørnesteinsbedrifter og store selskaper, kan og bør være del av løsningen. Ledere på alle nivåer bør utfordre seg selv til å bruke sitt lederskap til å drive innovasjon for å være med å bygge det smarte og bærekraftige samfunnet. Til fordel for mennesket og planeten.
Av Gaute Hagerup, Innovasjon Norge og påtroppende daglig leder i Oslo Businessregion