Home » Fremtidens by » Kunstig intelligens og kortreist solkraft
kunstig intelligens

Kunstig intelligens og kortreist solkraft

Foto: Unsplash

Dette er trendene som vil definere fremtidens byer. Sammen kan de gjøre våre raskt voksende, kunstige habitater, til planetens og menneskets beste venn.

Det har blitt sagt at «vi står foran ti samtidige Gutenberg-øyeblikk». Utviklingen innen nanoteknologi, biotech, kommunikasjon, 3D-printing og kunstig intelligens er akselererende, og satt sammen forespeiler de fundamentale endringer. Leger i Storbritannia har for eksempel greid å reversere øyesykdommen AMD, som fører til blindhet, gjennom å syntetisere et gen som mangler hos pasientene, og bruke et virus til å injisere det. Elon Musk sier at fullt-ut autonome Teslaer kommer allerede neste år. Selv om det kanskje er noe optimistisk, vil selvkjørende biler være på veiene i volum før vi treffer 2030-tallet. Vi ser at storskala solenergi allerede er billigere enn kullkraft, og forskere ved Los Alamos National Laboratory forsker på en nanopartikkel-film som kan legges på vinduer og gjøre de til strømgeneratorer.

Gratis energi

Hva betyr utviklingen for fremtidens by? La oss begynne med energirevolusjonen. Den langsiktige trenden er mot mer effektiv solkraftproduksjon, og solpaneler som er integrert i bygningers fasade, og til og med vinduer. De mest effektive panelene du kan kjøpe i dag omdanner en femtedel av energien i sollys til elektrisitet. I laboratoriene oppnås 50 prosent effektivitet, og det trenger ikke være taket. Den dagen husfasaden er et stort panel, vil bygningene våre bli nettoprodusenter av energi når solen skinner. Strømmen generert om dagen må så lagres slik at lyset ikke går om natten. Hus vil få egne batterier, batterier som vil bli opptil ti ganger mer effektive enn dagens. Toyota sikter på masseproduksjon av «faststoff»-batterier som er fire ganger mer effektive enn dagens litium-ion allerede i første halvdel av 2020-tallet. Litium-luft-batterier som gir oss ti ganger høyere energitetthet er demonstrert i laboratoriene.

Ettersom flere og flere bygninger blir i stand til å mellomlagre eller eksportere energi, og antallet el-kjøretøyer vokser og disse integreres i strømnettet som «batterier», vil kunstig intelligens måtte styre distribusjonsnettene for elektrisitet i byen. Dagens strømleverandører vil få kundene som konkurrenter, og dagens strømnettoperatører vil måtte redefinere seg selv og bli intelligente «meglere» mellom produsenter, mellomlagrere og konsumenter – noe de ikke vil greie uten kunstig intelligens.

avatar

Bjørn-Taale Sandberg

Forskningsdirektør i Telenor Group ASA

Foto: Telenor

Kunstig intelligens

Kunstig Intelligens er også fremtidens sjåfør – og trafikksjef. Vi vil kun sette oss bak rattet for moro skyld på gokartbanen eller i veteranbilen, og på dedikerte veistrekninger. I byen vil trafikken bli regulert og automatisert. Grunnen er at det er mye lettere å realisere visjonen om autonome kjøretøy når andelen uforutsigbare og regelbrytende menneskelige sjåfører reduseres til et minimum. Fremtidens autonome biler, busser og droner vil snakke med hverandre, få instruks fra byens trafikksjef – en AI – om hvor det er trafikk, hvor de kan lade når batteriet går tomt, og hvor det er behov for dem. Det muliggjør nær optimal trafikkavvikling. Når bilene våre er «felleseie», og derfor ikke står stille 95 prosent av tiden, endres også behovet for parkeringsplasser. Byplanleggerne i Los Angeles har allerede begynt å be utviklere av parkeringsanlegg om å designe de slik at de enkelt kan gjøres om til boliger eller kontorer ettersom behovet for parkering faller.

Å fullt ut forutsi fremtidens by er umulig, men noen aspekter er tydelige. Helt sikkert er det at de blir renere, mer miljø- og menneskevennlige enn i dag, noe som må sies å være en god ting da halve planeten allerede bor i by, og dette bare øker.

Av Bjørn-Taale Sangberg, forskningsdirektør i Telenor Group ASA

Next article