Home » Fremtidens by » Felles veikart for smarte byer: En driver for innovasjon og økt verdiskaping
smarte byer

Felles veikart for smarte byer: En driver for innovasjon og økt verdiskaping

Sponset av
Fra workshop om felles veikart og retningslinjer for smarte byer i Norge, på Dokkhuset i Trondheim 25. mars 2019. Foto: Jørgen Lie Furuholt / DOGA
Sponset av
Fra workshop om felles veikart og retningslinjer for smarte byer i Norge, på Dokkhuset i Trondheim 25. mars 2019. Foto: Jørgen Lie Furuholt / DOGA

En ledestjerne for smart og bærekraftig utvikling av kommuner og lokalsamfunn i Norge. Slik beskrives målet om å lansere et felles veikart for smarte byer.

Veikartet skal blant annet inspirere norske kommuner til mer innbyggerinvolvering, arbeid på tvers av sektorer og bruk av løsninger for økt bærekraft, bedre livskvalitet for innbyggerne og ny næringsvirksomhet.

– Hva er en smart by og hva betyr den for Norge?

– Det er akkurat det vi ønsker å sette ord på i veikartet. Vi vil utforske «den norske smartby-modellen», og utdype hva slags smarte byer og steder vi egentlig ønsker oss i framtiden, sier Malin Kock Hansen, prosjektleder i Design og Arkitektur Norge (DOGA).

I følge Hansen finnes det i dag ingen felles begrepsforståelse eller retningslinjer for «den smarte byen» som norske kommuner kan jobbe etter.

– DOGA samler relevante aktører på tvers av sektorer og fag for å definere hva den smarte byen er i en norsk sammenheng, sier Hansen.

Med det ønsker de å utarbeide felles prinsipper og tiltak for hvordan man kan utnytte de mulighetene som ligger i ny teknologi for å fremme bærekraftige, attraktive og produktive byer og steder.

– Så vil vi i fellesskap peke ut noen satsningsområder, hvor kommunene kan teste ut innovative metoder og løsninger i samarbeid med DOGA og andre aktører, sier hun.

Malin Kock Hansen og Bjarne Uldal fra Nordic Edge, som er projektleder for veikartsarbeidet. Foto: Eline Jakobsen /DOGA

Samarbeid på tvers

Hansen forteller at for å få til en reell forandring, og gå fra pilot til praksis, er det en fordel å dra i samme retning. Veikartet kan fungere som en plattform for tverrfaglig samarbeid, og et kunnskapsgrunnlag for de viktigste satsningsområdene i et norsk smartby-perspektiv.

– Veikartet skal forklare sammenhengen mellom smartby-arbeid og omstilling i kommunene. Hvordan digitalisering og ny teknologi kan bidra til å løse komplekse samfunnsutfordringer med økt verdiskapning og livskvalitet hos innbyggerne som sentrale mål, forklarer hun.

– Siden kommunene til dels har svært ulike forutsetninger, er det viktig å påpeke at veikartet først og fremst skal fungere som en veiviser og inspirasjonskilde, ikke som en detaljert oppskrift.

Samtidig påpeker Hansen at dette kan være en god måte for Norge å posisjonere seg selv i en internasjonal sammenheng.

Fra workshop om felles veikart og retningslinjer for smarte byer i Norge, på Dokkhuset i Trondheim 25. mars 2019. Foto: Eline Jakobsen / DOGA

Positiv respons

Utvikling av smarte byer krever samhandling. I desember inviterte DOGA kommuner, statlige aktører, næringsliv og fagmiljø fra hele landet til en første samling for å definere hva en smart by er, og hva det kan bety for Norge. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen stilte seg positiv til at initiativene samkjøres på tvers av aktører og geografi.

– Smartby-utvikling er en driver for innovasjon og økt verdiskaping. Det er viktig at vi finner gode
løsninger i fellesskap, og at alle initiativene drar i samme retning. I dette arbeidet spiller DOGA en viktig rolle som koordinator og pådriver, sa Isaksen.

Styrker de norske verdiene

– Ny teknologi utvikles i rask takt. Dette gir etter hvert uante muligheter for hva man kan få til, sier Hansen.

Da er det viktig at vi ikke umiddelbart gjør ting bare fordi vi kan, men at vi heller fokuserer på de utfordringer vi skal løse, forklarer hun.

– Ny teknologi kan brukes som et verktøy for å få til bærekraftige, gode og attraktive byer og steder hvor innbyggerne trives. Det handler om norske verdier som demokrati, åpenhet og tillit, og hvordan man navigerer i det teknologiske landskapet for å sørge for at disse verdiene blir styrket, ikke svekket.

FNs bærekraftsmål

– Hva er de største utfordringene kommunen står overfor?

– Det er store og komplekse utfordringer, som for eksempel transport, boligmangel, luftforurensning, klimaforandringer, segregering og en aldrende befolkning. Her er også FNs bærekraftsmål sentrale, sier Hansen.

– Disse er vi alle sammen forpliktet til å oppnå, og ny teknologi og data er essensielle verktøy i den forbindelsen.

Veikartet lanseres den 14. august på Arendalsuka, med blant annet statssekretær Paul Chaffey, stortingsmedlem Torstein Solberg og ordførere fra noen av landets ledende smartbyer til stede.

Av Julie Malvik

Neste artikkel