Home » Fremtidens by » Husk byen under bakken
Sponsored

Byene vokser – utover, oppover og nedover i undergrunnen, og mye av byens infrastruktur gjemmer seg under bakken. –  Hvis man glemmer dette i byplanleggingen, kan det få store konsekvenser, advarer geologer.

– Det som ligger i undergrunnen, de geologiske forholdene, må få mer oppmerksomhet i byplanlegging, sier geolog ved Norges geologiske undersøkelser (NGU), Guri Venvik.

– Kun med økt bevissthet om grunnforholdene kan vi oppnå bærekraftige byer og samfunn i fremtiden. 

Guri Venvik

Geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Foto: Gudmund Løvø

Godt utnyttet

Oslo er et godt eksempel. Stadig mer av undergrunnen utnyttes både til kollektivtrafikk og til andre formål. 

– Vi bruker den til lagring, infrastruktur, og rør og kabler, noe som igjen forsyner byen med livsnødvendige tjenester som transport, vann og avløp, elektrisitet og internett, sier kommunegeolog i Oslo kommune, Ingelöv Eriksson.

Derfor er kunnskap og data om grunnforholdene viktig å ta med når byene utvikles. NGU arbeider sammen med Oslo kommune for nettopp å øke kunnskapen og skaffe tilveie data. 

Et endelig valg

– Undergrunnen er en viktig ressurs for Oslo og andre byer, og utfordringen er å bruke denne uten å ødelegge for fremtidige muligheter, sier Eriksson.

For eksempel kan fjell av god kvalitet brukes som byggemateriale. Grunnvarme kan brukes til oppvarming og kjøling av bygninger, men mange energibrønner kan gjøre det vanskelig å føre en tunnel der senere. 

– Det vi planlegger i undergrunnen nå må tenkes på som endelige valg, for det er sjelden dette arealet gjenbrukes til noe annet enn det det først var ment som. Årsaken er at man ikke riktig kjenner til hva som befinner seg der nede, og at en bruksendring som regel vil være svært kostbart, sier hun.

Setningsskader

– God planlegging er også viktig for at arbeidet under bakken ikke skal få følger for det som befinner seg på overflaten. Byggesonen i Oslo ligger på gammel sjøbunn, som utgjør dårlig byggegrunn. Det er store variasjoner i dybde til fjellet, og leire gjør grunnen sensitiv for setninger, kvikkleire gir risiko for skred og alunskifer kan være helse- og miljøfarlig, forteller Eriksson.

Ingelöv Eriksson

Kommunegeolog ved Plan- og bygningsetaten, Avdeling for geodata, Oslo kommune

Foto: Harald Skeie

Grunnvannet er en «usynlig» ressurs, som blant annet stabiliserer den delen av bebyggelsen som ikke er fundamentert på fjell. Endringer i grunnvannsnivå, og endringer i poretrykk, kan gi innsynkning og kostbare setningsskader på overflaten. Eksemplene er mange der inngrep i grunnen har gitt skader på en nabotomt, enten under konstruksjon eller i etterkant. Den store utbyggingen i Bjørvika det siste tiåret har gitt økte setningsskader i og rundt Oslo Sentralstasjon.

Tenke langsiktig

Konsekvensene av inngrep i undergrunnen kan komme fra et par uker til flere tiår senere. Både Venvik og Eriksson påpeker at god fagkunnskap og tilgang til data er aller viktigst for å unngå unødvendige skader og utgifter i fremtiden.

– Fagfolk må komme inn med kunnskap tidlig i prosjektene, helst før politiske beslutninger tas. Da kan man forhåpentligvis unngå setningsskader, og samtidig planlegge for eventuelle konsekvenser for eksisterende bebyggelse, sier Venvik.

Som en del i dette langsiktige arbeidet, har Oslo kommune handlingsplan «mot en trygg og sikker forvaltning av undergrunnen i Oslo». Kommunen er nå godt i gang med å lage en kommunedelplan for undergrunnen.

For mer informasjon, se deres nettsider: www.ngu.no og www.oslo.kommune.no.

Av Katrine Andreassen

Next article