Regn- og smeltevann som renner av på overflaten kalles overvann. I byer og tettsteder har overvannet tradisjonelt blitt ført bort i avløpsledninger og egne overvannsledninger.
De siste årene har vi sett mange eksempler på at disse ikke klarer å ta unna alt vannet fra kraftige styrtregn. Konsekvensen er tilbakeslag og oversvømmelser i kjellere og i gater, med dertil ubehag for innbyggere og store forsikringsutbetalinger.
Det er særlig tre faktorer som gjør håndtering av overvann til en stor og kostbar utfordring for byene våre. Stadig hyppigere og kraftigere styrtregn er en konsekvens av klimaendringene, og utgjør én del av problemet. Fortetting av byarealer, med flere bygg og store takflater, asfalterte plasser og gater, fortrenger natur og vegetasjon som kunne fordrøyd og gjort deg nytte av vannet. I tillegg kommer utfordringene knyttet til kapasitet og tilstand på avløpssystemene, med gamle rør, lekkasjer og feilkoblinger. For mye overvann i avløpssystemet sprenger dessuten kapasiteten på renseanlegg, og øker faren for at avløpsvann havner urenset tilbake i naturen og miljøet vi omgir oss med. En oppgradering av kapasiteten i nett og renseanlegg vil bli svært kostbar for abonnentene.
Stor samfunnsøkonomisk gevinst
Uten forebyggende tiltak forventet overvannsutvalget i sin NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene blir i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende tiltak er følgelig stor. Det statlige regelverket må tilrettelegge for nødvendige overvannstiltak, herunder avklare ansvaret for å etablere tiltakene og hvordan de skal finansieres.
Thomas Breen
Direktør i Norsk Vann
Vi må derfor finne andre løsninger for overvannet i byene enn å lede det inn i avløpsnettet. Norsk Vann anbefaler en tredelt strategi. Trinn to og tre dreier seg i hovedsak om skadebegrensning gjennom å sørge for at flomvann forsinkes og fordrøyes, og å legge til rette for sikre flomveier for å ta unna de store hendelsene av en viss hyppighet, typisk opp mot 200 årsflommen.
Må omgjøres til en ressurs
Men viktigere i denne artikkelen er trinn én, som handler om å gjøre overvannet fra den daglige nedbøren om fra en utfordring for byen til å bli en nyttig ressurs, til glede for innbyggere, natur og miljø. Det kan oppnås ved å legge til rette for en naturlig vannbalanse der overvannet kan infiltreres til grunnvannet, fordampes eller tas opp i vegetasjon, eller gjennom å utnytte vannets estetiske eller økologiske potensial i åpne bekker og vannspeil. Kanskje kan overvannet også renses og gjenbrukes lokalt, for eksempel til vanning i tørre perioder, til å trekke ned i toalettet eller til klesvask?
Heldigvis er det mange aktører som ser felles nytte i å jobbe frem gode løsninger for håndtering av overvannet i byer. Her er det stor kreativitet, engasjement for natur og miljø, og forretningsmuligheter. Norsk vann etterlyser i imidlertid viktige avklaringer fra staten knyttet til ansvarsforhold og finansiering av overvann, som gjør det mulig med enda mer målrettet, effektivt og fruktbart samarbeid mellom kommuner, utbyggere og innbyggere.
Av Thomas Breen, direktør i Norsk Vann