Nå kommer den neste store innovasjonsbølgen i belysning. Det handler om digitalisering og styring av lys. De fleste moderne bygg er i dag utstyrt med lysstyring som skrur av og på lyset basert på tilstedeværelse. Men ifølge Geir Skeie, direktør i Glamox, kan lysstyring brukes til uendelig mye mer. Et viktig satsingsområde for Glamox-konsernet er såkalt Human Centric Lighting.

- Dagslys påvirker oss ved at det demper eller øker produksjonen av ulike hormoner som melatonin og kortisol. Balansen mellom disse hormonene påvirker hvor våkne og opplagte vi føler oss. Mens kaldhvitt formiddagslys gir oss et «boost», gjør det varme lyset om kvelden at det blir lettere å sovne.  Lys er også med på å påvirke døgnrytmen vår.  De fleste har kanskje opplevd at det er vanskelig å sovne etter å ha brukt pc eller mobil like før sengetid. Dette er et godt eksempel på at også kunstig lys påvirker oss. Kunsten er å styre det kunstige lyset slik at det påvirker oss på en gunstig måte, sier Geir Skeie.

Ønsker å gjenskape dagslyset

Ved å kombinere kunnskapen om hvordan lys påvirker oss med moderne lysstyring er det mulig å bruke lyset til å skape et sunnere og mer produktivt arbeidsmiljø. Det er dette som kalles Human Centric Lighting.

- Kort fortalt handler det om å gjenskape noen av dagslysets egenskaper ved hjelp av kunstig belysning. Det gjelder både fargetemperatur og intensitet. I tillegg handler det om å gi riktig type lys på riktig tid av dagen. En skoleelev som får rikelig med kaldhvitt «energilys» om morgenen og under prøver, kan konsentrere seg bedre. På slutten av dagen er det viktigere med et varmere lys som gjør det lettere å falle i søvn, forklarer Skeie.


Dagslys påvirker oss ved at det demper eller øker produksjonen av ulike hormoner som melatonin og kortisol. Balansen mellom disse hormonene påvirker hvor våkne og opplagte vi føler oss. Ved å kombinere kunnskapen om hvordan lys påvirker oss med moderne lysstyring er det mulig å bruke lyset til å skape et sunnere og mer produktivt arbeidsmiljø. Det er dette som kalles Human Centric Lighting.


Oransje lys til psykiatriske pasienter

Glamox har allerede levert over 50 såkalte HCL-prosjekter innenfor ulike bransjer:

- Vi har blant annet levert belysning til en ny psykiatrisk klinikk ved St. Olavs i Trondheim, Østmarka. Her brukes det oransje lys, helt uten blå bølgelengder på kveldene for å roe pasienter som sliter med en uregelmessig døgnrytme. Pasienter med bipolar lidelse er en målgruppe som forskerne ved NTNU tror kan ha spesielt god nytte av dette. Lysstyringen her er helt unik. Ikke bare skal vi fremstille det spesielle oransje lyset, men belysningen skal også tidsstyres i løpet av dagen, og kunne skreddersys til ulike situasjoner og pasienter, forteller Skeie.

Fra demensavdelinger til u-båter

Et annet prosjekt Glamox er involvert i er DEM.LIGHT. Her bruker forskere i Bergen Human Centric Lighting på sykehjemspasienter med demens. Målet er å se om belysningen kan dempe en del av symptomene. Men det er ikke bare helsesektoren som kan dra nytte av denne teknologien. Teknologien er velegnet for både skoler, kontorbygg og industriarbeidsplasser.

- Vi har til og med et datterselskap som selger denne teknologien til u-båter. Mangelen på dagslys gjør en u-båt til en helt naturlig kandidat for Human Centric Lighting.

- At digitalisering skaper nye muligheter i samfunnet er det ingen tvil om. Elektronikken er der, det er bare å fylle belysningen med alle slags teknologiske «godbiter». Glamox tilbyr blant annet muligheter for å identifisere viktige ressurser i en bygning, være seg mennesker eller gjenstander. Videre kan vi legge opp systemer for å navigere i bygg, finne veien til møterom eller riktig gate på flyplassen, forteller han.

FAKTA:

Hvordan fungerer Human Centric Lighting?

  • Fargespektrum. De blå bølgelengdene i lyset er det som stimulerer oss biologisk og kan bidra til å forskyve døgnrytmen og øke konsentrasjonsnivået. Derfor må vi bruke kaldhvite lyskilder med en høy andel blå bølgelengder.
  • Intensitet. Forskning har lært oss hvor mye lys som skal til for å påvirke de biologiske prosessene i mennesket. Det er nødvendig å velge løsninger som gir nok lys, samtidig som det tas hensyn til problemer med blending og energiforbruk.
  • Timing og varighet. Lys har størst effekt om morgenen. Det forteller vår biologiske klokke at dagen har startet og at kroppsfunksjonene må aktiveres. Omvendt vil lyseksponering om kvelden forårsake undertrykking av melatoninproduksjonen og gjøre det vanskeligere å sovne. Dette må man ta hensyn til når man planlegger en døgnsyklus for et belysningsanlegg med HCL.