– Slik det er i dag, planlegger vi ikke byene godt nok for kveld- og nattestid. I Norden, spesielt, med mørke vintre og mange timer uten dagslys, er det fullt av uutnyttet potensial innen urban lysdesign, forteller Røysamb.

Bedre lys skaper et bedre sted å bo og leve

I dag bygges det flere attraktive byrom, men det er ikke tenkt ut hvordan de skal fungere på kvelds- og nattestid, forteller Røysamb.

– Det handler ikke kun om å belyse byen, som allerede er der, men å skape bedre nattarkitektur. Da vil byene fungere like godt på kvelds- som dagtid. Det helst uten at vi tilfører mer lys. Vi burde designe både med tanke på vår evne til å sanse og skape mening. Slik at byene gir oss tydelige, lesbare og ikke minst engasjerende byrom. Dette vil gjøre oss mindre usikre og nervøse, samt gi økt trygghet og trivsel. Når vi liker de omgivelsene vi er i, får vi lyst til å bruke de mer. Bedre bruk av lys i byer vil da kunne føre til bedre fysisk helse, færre mentale problemer og generere inntekter for kaféer og andre kulturtilbud, mener Røysamb.

Nye muligheter med teknologi og materialer

Ny teknologi gir energisparende løsninger, men også nye måter å bruke byen på.

– Det er utrolig spennende hvordan teknologi som VR og AR kan forandre hvordan vi arbeider i ulike fag. Kanskje vi i fremtiden går rundt med briller som legger en virtuell  belysning på byen? Nye materialer som reflekterer lys godt, er etterlysende eller selvlysende er også aspekter én bør tenke på når en planlegger fremtidens byer. I det minste dersom vi skal nå våre mål om energisparing og bærekraft. Poenget er uansett at det er oss mennesker det handler om. Uavhengig av hvilke løsninger vi får i fremtiden, håper jeg de gir oss muligheten til å ferdes mer i byen. At det gir oss en grunn til å undersøke og oppdage, og ikke minst at lyset skaper mening og forståelse – gode lysrom vi med glede deler med andre.

Etterlyser ansvar og visjoner for lyset i byrommene

Røysamb vil å sette lyset på dagsorden. Han ønsker at aktører innen byutvikling skal inkorporere visjoner for hvordan byene skal oppleves på kveld- og nattestid, samt hva lyset potensielt kan yte.

– Jeg mener at urban lysdesign må mye tidligere inn i planleggingen, når vi skal utforme felles møte- og oppholdssteder. I dag prosjekteres byrommene som en del av dagslysarkitekturen. Her mener jeg at én også bør inkorporere en visjon om nattbyen og hvordan den vil se ut i mørket, med god lysdesign som en del av prosjektene. Da vil byen fungere bedre, både på, kveldstid og nattestid, men også på dagtid. Dagslys er jo på mange måter en form for lysdesign det også. Jeg mener ett av målene med lysdesign i byer burde være å skape flere smil, og det kan lys gjøre, avslutter Røysamb.