– Det er lett å bli fascinert av teknologien i seg selv, men den gir kun muligheter, og vil bare virke kostnadsbesparende, hvis den benyttes til å skape nye og bedre tjenester eller til å utnytte samfunnets ressurser bedre, sier daglig leder i rådgivingsselskapet A-2 Norge, Sigurd Skjæveland.

Det mangler ikke på undersøkelser, utredninger og visjoner hvor alle peker på et stort potensial.

– Hva skal til for å utnytte mulighetene teknologien skaper?

– Den største begrensningen er vår evne til å tenke nytt i en travel hverdag, og frykten for hva endringer kan medføre for hver enkelt av oss. Derfor nytter det ikke bare å forstå teknologi, men man må utløse kreativiteten som ligger i de fleste av oss, og ta omstillingskostnadene på alvor, sier Skjæveland.

Dette betyr at utnyttelsen av de teknologiske mulighetene må planlegges godt. Hvor fort man skal gå frem, henger først og fremst på de menneskelige faktorer og er i mindre grad knyttet til teknologenes premisser, mener han.

– Like fullt er det viktig at vi ikke lar de menneskelige faktorene forsinke en ønsket utvikling mer enn nødvendig. Dette krever en aktiv endringsledelse hvor man finner ut hva som kan gjøres for å at overgangen blir så enkel og vellykket som mulig. Endringsledelsen må løpende samordnes med teknologiutviklingen, slik at hele prosessen kan gå i takt, sier Skjæveland.

Smarte kommuner

Kommunene har ansvar for å levere en rekke tjenester som er svært viktige for vår livskvalitet og velferd, sier Skjæveland. – De fleste av disse tjenestene kan bli enda bedre og leveres mer effektivt ved større bruk av informasjonsteknologi. Innenfor disse tjenestene er helse og omsorg etter min oppfatning det området som har størst behov og størst potensial for digitalisering.

Finansbyråd i Oslo Kommune, Robert Steen, er enig i at det er menneskets vilje til å endre adferd som er den største utfordringen.

– Jeg er helt enig i Sigurd Skjævelands refleksjon, og mener det er viktig å understreke at det ikke er mangel på teknologi og teknologiske løsninger som er utfordringen. Vi har kjeller, garasje, stue og loft fulle av teknologi, det er først og fremst menneskets evne og vilje til å endre adferd ved å ta i bruk ny teknologi som er den store utfordringen.

Det finnes en rekke utredninger og visjoner som viser hvordan vi kan oppnå et smartere og bedre samfunn. Blant annet har Oslo kommune laget ”Historien om Tim” som beskriver en visjon for nye tjenester som bruker digital teknologi, sett fra en innbyggers perspektiv.

– Ideen ble skapt i møtet med en innbygger som stilte meg spørsmålet om hvorfor hun måtte søke om barnehageplass siden hun hadde født på et offentlig sykehus og hadde lovmessig rett til barnehageplass fra barnet var tolv måneder. Med denne kunnskapen burde det offentlige være i stand til å sende henne en oversikt over ledige barnehageplasser i området der hun bor eller mellom der hun bor og der hun arbeider proaktivt uten at hun behøvde å gå gjennom en omfattende søknadsprosess, forklarer Finansbyråd i Oslo Kommune, Robert Steen.


Oslo kommune laget ”Historien om Tim” som beskriver en visjon for nye tjenester som bruker digital teknologi, sett fra en innbyggers perspektiv.Her ser vi Finansbyråd i Oslo Kommune, Robert Steen sammen med ”Tim”.


Vi kan ikke løse alle problemstillingene på en gang

Utvikling og omstilling vil ta tid, mener Skjæveland.

– I mellomtiden vil utviklingen gå videre. Derfor handler det ikke bare om å utvikle en løsning, men også om å holde en kontinuerlig og målrettet utviklingsinnsats i gang, sier han.

– Det betyr at løsningene må utvikles med tanke på stor grad av fleksibilitet for fremtidige endringer og tilpasninger, men fleksibilitet koster, så det blir en avveiing hvor det er viktig med fleksibilitet, og hvor man kan nøye seg med enklere løsninger.

For å unngå å sementere eller digitalisere gamle løsningsmodeller, er det nødvendig å få til en betydelig grad av innovasjon. Innovasjonen må skje ut fra innbyggernes perspektiv, som vist i Historien om Tim i Oslo kommune, i anvendelse av teknologi og i måten man organiserer tjenestene på.

– Samtidig er det viktig at innovasjonen har et klart formål, og at veien fra innovasjon til operativ løsning er nøye tenkt gjennom, sier Skjæveland.

Noen ganger kan denne veien være kort, andre ganger må man gjennom tunge endringsprosesser.

– For at alt dette ikke skal ta lengre tid enn nødvendig, bør innovasjon og utprøving skje parallelt på flere forskjellige områder innenfor en samlet plan og ramme, slik at utviklingsinnsatsen blir mest mulig effektiv og målrettet, sier Skjæveland.

Som han tidligere har påpekt, kan teknologi og ny organisering kun muliggjøre bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse, mens den kritiske faktoren som regel er vilje og evne til omstilling.

– Slike endringsprosesser tar tid og må planlegges godt. Derfor bør endringsledelsen starte tidlig og være koordinert med planlegging og utvikling av nye løsninger, sier han.

Kommunehelsetjenesten

Helsetjenestene er delt mellom den statlige spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette skillet skaper klare utfordringer med tanke på god informasjonsflyt og effektiv samhandling, sier Skjæveland. Oslo Kommune har startet opp flere interessante initiativ innenfor sektoren.

– Disse har et perspektiv som også kan komme hele landet til gode, selv om enkelte forhold er spesifikke, sier han.

– Kommunehelsetjenesten er delt mellom en rekke forskjellige tjenesteområder og aktører. De fleste av disse tjenestene henger sammen sett fra innbyggernes side, men ikke nødvendigvis ut fra den tradisjonelle organiseringen av tjenesteområdene. I tillegg er både tjenester og teknologi i en rivende utvikling. På toppen av det hele kommer den demografiske utviklingen, og stadig større forventninger om god service og gode tjenester til alle grupper i samfunnet.

Dette er en enorm utfordring for alle kommuner, og det er grunn til å ha stor respekt for kompleksiteten i alt dette, mener Skjæveland.

Her snakker vi samhandling, fag, teknologi og behov for tilgjengelig og korrekt informasjon, samtidig som mye av informasjonen som behandles er svært personsensitiv.

– Det er imidlertid mange skjær i sjøen. Det er krevende å beherske overgangen fra innovasjon og utprøving til praktisk drift. Likeledes er det krevende å avpasse innhold og ambisjonsnivå i de forskjellige etappene slike løsninger må gjennom. Disse er krevende å gjennomføre i praksis. Den siste prøvesteinen vil være om de menneskene som skal bruke disse løsningene, kan og vil benytte dem på en måte som gir de ønskede effektene.

Likevel håper han Oslo kommune lykkes med disse initiativene, og mener løsningene har et betydelig potensial for å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for oss alle.