- Vi er av den oppfatning at det skal være lønnsomt å sette opp en ladestasjon, også for den som eier bygget. For huseieren tilbyr jo en tjeneste. Strøm er uansett ganske rimelig, og den som eier bilen vil nok heller betale litt for et godt system og få ladet bilen sin enn å ikke få det, sier Kjetil Hulbach som er salgssjef for ladestasjoner i Schneider Electric Norge.

Han får støtte av Ingar Madsen som er eiendomsdirektør i Forskningsparken:

- Garasjeanlegget vårt er fra 2008. Den gang fantes det bare få elbiler og de var små. Da gikk det greit at elbileierne lånte en stikkontakt og fikk ladet litt uten å betale for det. Men de siste årene har vi ikke hatt plasser nok, samtidig krever bilene mye mer energi. Derfor installerte vi et skikkelig ladeanlegg med 15 ladepunkter. Brukerne starter ladingen på bilen sin ved hjelp av en app. Vi tar litt ekstra betalt per kilowatt-time for å dekke inn strøm, øvrige driftskostnader samt et lite bidrag til å dekke inn investeringen. Det er Meshcrafts som administrerer appen og betalingsløsningen, det fungerer godt for brukeren og er enkelt for oss, forteller han.

Tidligere hadde Forskningparken et problem med at alle stikkontaktene var opptatt til en hver tid. Nå som det koster litt å lade velger flere å lade hjemme, noe som gjør at det alltid er ledig for de som virkelig trenger lading:

- Totalt sett har derfor tilbudet vårt blitt bedre, samtidig som vi har senket kostnadene noe, sier Madsen.

Dynamiske systemer

Etterhvert som det stadig blir flere som skal lade bilene sine, har energi blitt en knapphetsfaktor. Noe av løsningen er å ha dynamiske systemer hvor ladestasjonene kommuniserer med bygget og deler den tilgjengelige strømmen:

- En slik løsning kan settes opp til å fungere begge veier. Hvis bygget trenger strøm til oppvarming, får bilene som skal lades i garasjeanlegget redusert effekt. Motsatt kan kanskje varmekabler slås av og effekten brukes som ladestrøm til bilene i andre perioder, forklarer Hulbach.

- Litt av det samme prinsippet bruker vi også i borettslag og sameier. Der er det ofte knapphet på effekt, derfor har vi et system som overvåker det totale forbruket i hele borettslaget fra strøminntaket og ruter tilgjengelig effekt til ladeanlegget, fortsetter han.


Kjetil Hulbach er salgssjef for ladestasjoner i Schneider Electric Norge.


Åpne protokoller

En annen og helt vesentlig ting er at man ikke låser seg til enkeltleverandører. Derfor bør man velge systemer som ikke har lukkede kommunikasjonsprotokoller. Hvis grensesnittet mellom ladestasjonen og driftsoperatøren heller baserer seg på en åpen standard, er det enkelt å bytte driftsoperatør. Hvis standarden er lukket, gifter du deg med leverandøren. Kommunikasjon mellom ladestasjonen og byggautomasjonssystemene bør også være basert på åpne protokoller, da blir friheten større og kommunikasjonen mer smidig.

En ekstra dimensjon

- I vår tekniske verden snakker ofte om tre nivåer. På første nivået har vi komponentene som i seg selv er dumme bokser. Det neste nivået er drift og overvåking. Styringssystemene som for eksempel kan avgi alarmer og der man kan lese av status. På det tredje nivået, som er analyse og innsikt, blir systemene mye smartere. På dette nivået kan vi for eksempel ta hensyn til værdata, og bestemme at elbilene kan lades med full effekt siden sola skal skinne hele uka. Eller lage kloke systemer som vet hvilken elbil som har lengst vei hjem og som trenger mest strøm, og derfor gi den mest ladeeffekt. Det er nok slike systemer som blir fremtiden, konkluderer Hulbach.