Spekteret av løsninger som kan inngå i smarte bygg er stort. Kort fortalt handler smarte bygg om å benytte informasjonsteknologi og å sette sammen ulike data fra flere forskjellige kilder på nye måter, for å effektivisere eller forbedre ulike funksjoner eller tjenester. Et eksempel kan være hvordan renholdet i bygningene styres. Den tradisjonelle tilnærmingen er at det settes opp en renholdsplan som viser hvor det skal vaskes og hvor hyppig:

– Det er en gammeldags tilnærming, og da kan det godt hende at eksempelvis toaletter som nærmest aldri blir brukt allikevel vaskes hver dag. Det er bortkastet. Ved å benytte og sammenstille informasjon fra ulike kilder kan man ganske enkelt bygge modeller som predikerer hvor i bygget det trengs renhold basert på bruken og sende renholdspersonalet dit. Kobler man også værdata til modellene kan algoritmen også ta hensyn til om det er tørt og fint ute, eller om det forventes at folk vil ankomme bygningen med slaps under skoene, sier Øyvind Monrad-Krohn som er digitaliseringsdirektør i GK Gruppen og styremedlem i buildingSMART Norge.

BIM er viktig

Bygninginformasjonsmodeller, eller BIM, brukes blant annet til prosjektering og i forbindelse med oppføring av bygg. BIM gjør at de ulike fagene som rør, ventilasjon og elektro kan sammenstilles i den samme digitale modellen. Da blir det mye enklere å foreta kollisjonskontroller mellom fagene, og man kan også sikre at alle fag ute på byggeplassen bruker det samme, oppdaterte, tegnings- eller modellgrunnlaget. Informasjon om alle objektenes egenskaper og ytelse i bygget ligger lagret i BIM-modellen, så her kan man finne data knyttet til alle objektene enten det er vinduer, dører, listverk, eller maling, så vil data som dimensjon, isolasjonsverdi, leverandør, og så videre fremkomme.

– Standardisering er et nøkkelbegrep i dette. Det er viktig å standardisere hva informasjonen betyr og hvordan den kan utveksles mellom forskjellige aktører. Derfor må man ha det vi på fagspråket kaller "åpenBIM" som er BIM basert på åpne internasjonale standarder, forklarer Anstein Skinnarland som er daglig leder i buildingSMART.

– Hvis du har en god BIM-modell, så er byggets egenskaper veldig godt definert. Hvis man klarer å koble informasjon fra de ulike objektene i BIM med ulike sensordata og andre eksterne data, så vil man også kunne sammenligne ulike bygg og gjøre forbedringer. Eller for eksempel koble sammen flere bygninger og se dem i sammenheng for å skape smarte byer, tilføyer Monrad-Krohn.

- Derfor er BIM-modellene veldig sentrale når vi snakker om smarte bygg og ikke bare i forbindelse med selve konstruksjonen og i byggefasen. Informasjonen fra BIM er vel så viktig gjennom hele livsløpet til en bygning og veldig verdifull når det kommer til drift, vedlikehold og utvikling av smarte løsninger, sier Skinnarland.

Nytteverdi

Det er nærmest en uendelig rekke tjenester man kan lage. For eksempel kan man sammenstille data fra ulike kilder som fotoceller ved dørene og informasjon fra den enkeltes kalender og lage en algoritme som estimerer hvor mange som kommer til lunsj. Eller utvide informasjonsgrunnlaget slik at kontoret ditt vet når du dro hjemmefra, og kan forberede seg slik at du får riktig temperatur og ferdig traktet kaffe når du kommer frem til arbeidsplassen.

– Det er nesten bare fantasien som setter grenser. Felles for slike løsninger er at man må ta hensyn data- og personsikkerhet. Løsningene bør dessuten være så gode at leietakerne opplever en merverdi som de er villige til å betale for, for det koster å utvikle dem, sier Skinnarland til slutt.