Kontorbygget fra 80-tallet er en god nyhet for miljøet. Huset vil produsere mer fornybar energi enn det forbruker, og det er det første huset i verden som rehabiliteres til den standarden. Prosjektet er et resultat av samarbeidet mellom Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO, Asplan Viak og Hydro.

Samarbeidet heter Powerhouse og deres mål er å lage plusshus.

− Hydro har levert fasadeløsninger i aluminium til en rekke energigjerrige bygg, og også enkelte plusshus i Europa. Vi ville vise at det går an å bygge sånne hus også i kalde Norge. Derfor tok Hydro initiativet til dette samarbeidet i 2010, forteller informasjonssjef i Hydro, Lars Nermoen.

 

Alle aktører involvert

Det interessante ved denne rehabiliteringen er ikke bruken av ny, heftig teknologi – det er måten å samarbeide på som har skapt de gode resultatene.

− Det viktigste for Powerhouse er at samarbeidet står i sentrum. Den tradisjonelle måten å jobbe på i byggebransjen har vært lineær. Eksperter med kompetanse på viktige områder har kommet inn i prosessen på ulike tidspunkter, og gjerne for sent. På den måten har man ikke klart å lage optimale løsninger. Powerhouse droppet denne lineære tankegangen og sørget for at alle aktører som skulle være med på rehabiliteringen av bygget på Kjørbo ble involvert helt fra starten.

− Det er viktig for Powerhouse at alle som har vesentlig kompetanse er med i byggeprosjektet fra begynnelsen av. Alle parter har brukt sine dyktigste folk, og når alle setter seg sammen, får du bra løsninger. Vi får nå et bygg som bruker ekstremt lite energi – vi skal ned i 20 kWh per kvm i året. Snittforbruket i et vanlig kontorbygg ligger rundt 200 kWh, forteller Nermoen.

Et hus som skaper energi

Oppføring og drift av bygg står for 40 prosent av verdens energiforbruk.

Kontorbygget på Kjørbo i Sandvika vil produsere mer energi enn det bruker, også når man kalkulerer med energien som er blitt brukt til produksjon av alle materialene. Overskytende energi føres over til strømnettet.

− Hovedutfordringen er å lage et bygg som bruker ekstremt lite energi. Da kan man ved hjelp av noen tilleggselementer, som for eksempel solceller, få huset til å gå i pluss.

- Et bygg kan enten være en del av problemet eller det kan være en del av løsningen. Vi har teknologien som skal til for at bygg kan produsere mer energi enn det bruker. Vi ønsker å vise at dette også er mulig å få til i Norge, hvor klimaet er vesentlig kjøligere enn det er nedover i Europa. Bygget på Kjørbo blir faktisk Norges største solcelleanlegg, sier Nermoen.

Potensialet for å spare energi ved å rehabilere bygg er stort, men det er også viktig for Powerhouse at løsningene de leverer skal være økonomisk lønnsomme.

− Vi ønsker å lage kommersielle løsninger som skal gå i pluss også økonomisk. Det skal lønne seg både for de som utvikler løsningene og for de som bruker dem. Norske politikere har, i likhet med EU, satt et mål om at alle nybygg skal produsere nesten like mye energi som de bruker fra år 2020.

- Og strenge krav er bra, fordi det bidrar til å skape en etterspørsel etter plusshus, avslutter Nermoen.

 

 

Her er noen av de energisparende og energiskapende løsningene som tas i bruk i kontorbygget på Kjørbo.

 

  • Etter rehabilitering av kontorbygget på Kjørbo skal energibehovet etter planen bli dekket av egen energiproduksjon fra solcellepaneler. Panelene kan produsere elektrisitet til bruk på området eller for levering på nettet. Solcellepanelene kan levere over 200 000 kWh årlig, eller 41 kWh/kvm årlig.
  • Energibrønner boret i fjell kan forsyne byggene med frikjøling om sommeren og fungerer som energikilde for byggenes varmepumpeanlegg om vinteren.
  • Vegger, tak og vinduer er planlagt med svært god tetthet og isolasjonsevne. Utvendig solavskjerming og innvendige løsninger, som eksponering av betong i dekkene, bidrar til redusert kjølebehov sommerstid.
  • Ventilasjonsløsningene skal sikre godt inneklima med lavest mulig energiforbruk. Løsningene kombinerer høyeffektiv varmegjenvinning, særdeles lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon på en måte som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring.
  • Elektrisitetsbehovet til belysning er redusert gjennom effektiv utnyttelse av dagslys og bruk av energieffektive belysningssystemer, styrt etter behov.