Katharina Bramslev, Daglig leder, Grønn Byggallianse. Foto: Inge Trondsen.

Mange har en tro på at ytterligere teknologisk utvikling skal redde oss, men innenfor byggenæringen er det også en annen trend – nemlig forenkling og «back to basic».

Arkitektene og byggmesterne opp gjennom historien har hatt kunnskap om å prosjektere og bygge bygg med komfort uten teknikk. Intelligente kombinasjoner av materialtype, bygningsform og lysåpninger ga funksjonelle bygg som var tilpasset det klima de sto i, lenge før vi hadde dagens ventilasjons-, oppvarmings- og kjølingssystemer.  Dagens arkitekter trenger ikke å tenke på det ytre klima, fordi vi nå har tekniske løsninger som kan løse alle komfortkrav vi ønsker.  Men all teknikken krever store material- og energiressurser, den er kostbar i innkjøp og drift og den er sårbar for feil og dårlig drift.

På FutureBuilt-konferansen i begynnelsen av juni satt flere hundre deltakere forbløffet og hørte på arkitekt Dietmar Eberle som presenterte sitt nye kontorbygg i Østerrike helt uten ventilasjon, oppvarming eller kjøling. Likevel kunne han vise avanserte målinger på at innetemperaturen og luftkvaliteten holdt samme krav som vi er vant til å møte fra leietakerne her hjemme.

Datamaskiner, lyskilder og menneskene i bygget er radiatorer, bygningsmaterialene lagrer overskuddsvarme og -kulde og avgir det igjen ved behov,  og friskluft tas inn gjennom smale vindusfelt som styres manuelt eller ved avanserte temperatur- og CO2-sensorer.

Et slik high-tech/low-tech-bygg koster 30 prosent mindre i investering, koster en brøkdel å drifte og er robust og ressurseffektivt basert på en kombinasjon av det beste i tradisjonell arkitektur og nåtidens avanserte teknologi.

Konseptet er besnærende, men vil kreve en total omlegging av dagens prosjekteringspraksis og god latin for hva som er fornuftig. Og hvor mange norske arkitekter, ingeniører eller forskningsmiljøer tør å gi garanti for slike løsninger?

Prinsippene baserer seg på glemt kunnskap om materialfysikk og hydrodynamikk, og løsningene er fjernt fra myndighetenes «preaksepterte løsninger». Vi kan ikke løse morgendagens utfordringer med gårdagens løsninger. Det er trolig ikke ett fasitsvar på morgendagens løsninger, men det kan bli nødvendig å gjenlære hvordan vi bygde før vi hadde lett tilgang på energi- og materialressurser.

Vi trenger å utprøve slike løsninger i nye forbildeprosjekter, som vi så kan teste ut og lære av. Og da kanskje bli overbevist om at «simple is not stupid».