- Sit, som egentlig består av studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, viste en stor vilje til å være innovative da de skulle bygge de nye studentboligene på Moholt. De turte å ta noen valg som var litt utenom det vanlige, og de har vist et stort miljøfokus gjennom hele prosjektet. Vi ser det i byggene som er laget av massivtre, noe som gir et langt lavere CO2-utslipp, men vi ser det også på hvilke energiløsninger som de valgte i prosjektet sitt, sier Kristoffer Abrahamsen, som er prosjektleder i AF Energi & Miljøteknikk.

Henter energi fra alle mulige kilder

Mens man i mange andre prosjekter gjemmer tekniske rom i dype kjellere og på mørke loft, har energisentralen som forsyner de fem studenttårnene, barnehagen og et planlagt bibliotek- og aktivitetsbygg, med energi, blitt plassert synlig midt på plassen mellom dem. Det er energisentralen som utgjør hjertet i energiforsyningen på Moholt 50|50:

- Energisentralen er utstyrt med varmepumper og leverer og henter energi via distribusjonsrør i bakken. Når man produserer energi ved hjelp av varmepumpeteknologi trenger man en kilde med lavverdig energi. Det er vanlig å hente denne energien fra for eksempel berggrunnen eller luften. På Moholt har vi nærmest brukt alle de tilgjengelige energikildene som finnes. Vi benytter bergvarme, taket på barnehagen er utstyrt med solfangere som gir energi, vi har et avløpsgjenvinningssystem og i tillegg har vi også et system som gjør at vi kan hente energi tilbake fra byggene når de går i pluss.

Energisentral til inspirasjon

- Istedenfor å gjemme sentralen ble den heller gitt en sentral plassering. Den fikk til og med glass på tre sider slik at man kan se inn på teknikken, og er også utstyrt med en tv-skjerm som viser kontinuerlige driftsdata fra sentralen. Akkurat det er litt artig, og er blant annet ment å medvirke til motivasjon for mange av ingeniørstudentene som bor på Moholt og studerer på NTNU, forteller Abrahamsen.

Energisentralen består av to moduler som ble prefabrikert og løftet på plass i Trondheim:

- Fordelene med å prefabrikere er mange, modulene modelleres i 3D og produseres på fabrikk. Deretter fraktes de til byggeplassen og monteres som et byggesett. Når vi bygger på denne måten, sparer vi byggherren for kostnader, tid og ikke minst areal, for et prefabrikkert anlegg krever normalt mye mindre plass enn om det skulle vært bygd på byggeplassen, forklarer prosjektlederen.

Sparer driftskostnader

Investeringskostnadene byggherren får ved å produsere sin egen energi via varmepumper er noe høyere enn de investeringskostnadene de ville hatt hvis de hadde brukt fjernvarme, men siden kostnadene per kilowattime blir langt lavere enn med fjernvarme, er prosjektet økonomisk lønnsomt over tid.

- Energisentralen kan overvåkes og styres eksternt. Det er viktig da vi har ansvaret for prøvedriften av sentralen det første året. Det er blant annet for å fin-tune anlegget slik at det fungerer optimalt. I det hele tatt har vi all den nødvendige kompetansen som denne typen prosjekter innebærer, og vi har et veldig stort energifokus slik at løsningene skal bli så gode som mulig, avslutter Abrahamsen.

Enovastøtte var avgjørende

Konsulent Thore Larsen sa i en kommentar om Moholt 50|50 til «Næring i Midt-Norge» i 2016 at:

- Enova har støttet dette nybrottsarbeidet. Uten Enova-støtten ville ikke Sit kunne bygd dette innovative energisystemet. Slike prosjekter er bra og gir verdifull erfaring for hele bransjen. 

Utnytter avløpsvannet til ny energi

- Det som er litt nytt i akkurat dette prosjektet er at vi bruker så mange forskjellige varmekilder, og det er første gang vi både bruker solfangere og har et system der vi gjenvinner varmen fra avløpsvannet, sier Kristoffer Abrahamsen som er prosjektleder i AF Energi & Miljøteknikk.

Avløpsgjenvinning er et spennende konsept som det ikke er så vanlig å benytte, men det er mye energi å hente fra alle byggene på Moholt 50|50.

 - Avløpet fra byggene samles utvendig til ett rør som går med selvfall ut av boligfeltet. Spillvannet er forholdsvis varmt da mesteparten kommer fra dusjing og et vaskeri. Vi henter tilbake mye av denne varmen gjennom en varmeveksler installert i grunnen, forklarer Abrahamsen.

Dette konseptet bør kunne være attraktivt for mange andre også, og det kan helt sikkert brukes i flere prosjekter.

- En stor del av kostnadene er egentlig forbundet med å etablere selve grøfta, men hvis man uansett må grave, så blir ikke dette så mye dyrere enn å legge et vanlig spillvannsrør. Dessuten vil jo innsparingene komme i form av lavere energikostnader i mange år fremover, avslutter Abrahamsen.