Med kjernevirksomhet innenfor ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør, vannbårne energisystemer, og energi, var det naturlig at GKs nye hovedkontor skulle bli et utstillingsvindu for deres smarte løsninger. - Miljøhuset GK er hovedkontoret for GKs virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Vi er så profilert innenfor energi- og miljøvennlige løsninger, at det ville vært vanskelig for oss å bygge etter myndighetenes minimumskrav, sier Espen Aronsen som er fagsjef energi i GK.

Passivhus

Espen Aronsen - Prosjektleder. Foto: Heidi Øvergaard

De ønsket å bygge hovedkontoret i passivhusstandard og med den høyeste energimerkingen. - Miljøhuset GK har energiklasse A. Hadde vi bygget dette huset etter minimumskravene, så ville vi hatt energiklasse C og brukt minst dobbelt så mye energi som det vi gjør i dag, forteller Aronsen. For å kunne betegnes som passivhus må selve klimaskallet som står mot naturen være ekstra tett og ekstra godt isolert. I tillegg har vinduene også ekstra gode isolasjonsegenskaper. - Det er utarbeidet en Norsk Standard for passivhus hvor det er en del minimumskrav som må oppfylles. I tillegg til disse kravene har vi valgt å behovsstyre lys og ventilasjon i bygget. Så i de områdene der det ikke er mennesker er det heller ikke lys og veldig lite ventilasjon. I de sonene der det er aktivitet er det mer enn nok luft, mens det er mindre luft der det ikke er noen, forklarer Aronsen. Styringen fungerer slik at hver eneste tilluftventil i hele bygget er intelligent og ser om det er mennesker i rommet, registrerer temperaturen og tilfører så mye luft som er nødvendig i forhold til aktiviteten.

Vi er så profilert innenfor energi- og miljøvennlige løsninger, at det ville vært vanskelig for oss å bygge etter myndighetenes minimumskrav

Oppvarming og innemiljø

Oppvarmingen av bygget skjer via luft-til-vann varmepumper. - Der er det mye å spare. Hadde vi brukt strøm til oppvarming, måtte vi ha kjøpt tre kilowattimer hvis det var det vi trengte. Med varmepumper kjøper vi én kilowattime og får en effekt tilbake som er på tre kilowattimer, sier Aronsen. I bygget er det ingen radiatorer eller andre synlige installasjoner som viser oppvarmingsmetoden. Det trenger de heller ikke siden bygget har så lite varmetap og har valgt å varme opp tilluften til bygget. I Miljøhuset GK har de også en stor serverpark som avgir mye varme. Denne energien brukes også til oppvarming og produksjon av varmt forbruksvann. I tillegg er materialene som er brukt miljøvennlige. Der har de funnet frem til maling, gulvbelegg og parkett som avgir minst mulig farlige avgasser og som gjerne er miljømerket.

Lønnsomt prosjekt

- Det beste med prosjektet er at det både er bra for miljøet og lønnsomt for oss. Totalt kostet bygget rundt 225 millioner. Tilleggskostnaden for å bygge et passivhus var på åtte millioner, men Enova støttet prosjektet med halvparten, så den reelle merinvesteringen vår endte på fire. Men til gjengjeld sparer vi nesten en million kroner i lavere driftskostnader, så om fire år er investeringen nedbetalt, og etterpå snakker vi om ren gevinst, avslutter Aronsen fornøyd.