Av: Katharina Th. Bramslev, leder, Grønn Byggallianse

Arealeffektivisering er et tiltak som både gir lavere investeringskostnader og lavere miljøbelastning. Materialeffektivitet er et annet eksempel på tiltak som både gir lavere investeringskostnader og lavere CO2 utslipp.

Prosjektering av Powerhouse på Brattørkaia har avdekket at slankere betongkonstruksjoner enn vanlig praksis, er ett av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp i prosjektet. ”Vi må bare prosjektere som på 70-tallet, da materialene kostet mer”, sa betongteknologen i prosjektet Sverre Smeplass, på et frokostmøte vi arrangerte nylig.

Grønne bygg

Politikere spør med jevne mellomrom etter dokumentasjon på ”merkostnader ved grønne bygg” ut fra sin fokus på kostnadseffektivitet. Vi har ved flere anledninger prøvd å identifisere slike tall. Det går dårlig.

- Vi har ikke kostnader på ”nullalternativet” og kan dermed ikke beregne noen differanse, svarer noen. - Det er ikke miljøtiltak, men helt andre faktorer som gir utslag for sluttsummen, sier andre. De peker på store kostnadsdrivere som forsinkelser i fremdrift, utfordringer ved grunnforholdene eller hvor hett entreprenørmarkedet er. - Dette er et meningsløst spørsmål, svarer den tredje. - Vi er midt i det grønne skiftet og skal selvsagt bygge grønne bygg. Vi stiller det som krav til prosjekterende og entreprenører og finner i fellesskap løsninger som ”vi regner hjem”.

Leter man godt, kan man finne beregninger på at mer isolasjon i yttervegg kan koste 90 kroner per kvadratmeter eller at ekstra gode vinduer kan koste 30 kroner per kvadratmeter. Dette utgjør til sammen rundt tre promille av entreprisekostnadene og kan dessuten gi besparelser i relaterte investeringer, som enklere varmeanlegg fordi varmebehovet blir mindre. Nullutslippsbetong med karbonfangst vil koste 70-80 kroner per kvadratmeter i en boligblokk, oppgir sementindustrien.

For nybygg snakker vi med andre ord om marginalkostnader eller rene besparelser for mange miljøtiltak, selv om kostnadene selvfølgelig varierer med grønnfargen.

Grå bygg vil bli kostbare på lengre sikt

For oppgradering av eksisterende bygg fra grått til grønt, vil investeringskostnadene kunne bli høye. Særlig hvis man i utgangspunktet ikke har tenkt å gjennomføre noen tiltak. Miljøtiltak kan likevel bli kostnadseffektive på lengre sikt ut fra et mål om økt merverdi for bruker, eier eller samfunn. Det reelle regnestykket er langt mer kompleks enn bare investeringskostnader.

En positiv symbolverdi

Arealeffektivitet og lave driftskostnader er viktig for brukerens økonomi. I et arbeidsliv hvor innholds-, symbol- og meningsproduksjon blir stadig viktigere, er bygningers symbolske aspekter også sentrale. Et miljøvennlig bygg kan bidra til en positiv symbolverdi for bruker og gjøre bedriften attraktiv for særlig unge jobbsøkere. Det kan igjen påvirke bedriftens driftsresultater.

Økonomisk verdi for eier handler i stor grad om eiers avkastning på sin investering i bygningen. Noen utvikler og bygger for salg. Her vil en bygning med høy verdi for bruker kunne gi byggeier større avkastning. For den som skal eie og forvalte bygget over tid, er både høy bruksverdi og lave drifts- og vedlikeholdskostnader viktig for avkastingen. Symbolsk verdi er også viktig for byggeier. Høy symbolverdi vil kunne tiltrekke flere kunder. I tillegg er finanskostnadene sentrale. Vi ser en tendens til at banker og andre finansaktører etterspør miljøkvaliteter.

– Gode miljøbygg har lavere risiko enn bygg som ikke har en god miljøkvalitet. De vil dermed også lettere få bedre vilkår, altså bedre renter, har blant annet banksjef i DNB, Olav T Løvstad, uttalt tidligere. Flere banker retter nå økt oppmerksomhet om risikoen ved å bygge og eie bygg som ikke er tilpasset det grønne skiftet, både når det gjelder framtidens marked og lovkrav.

Mange barrierer

På tross av dette, går utviklingen langsomt. Mangel på kunnskap, vår vanetenkning og våre fordommer og det faktum at vi har en enorm grå bygningsmasse som må transformeres, er sentrale barrierer vi må jobbe med.

Kunnskapshevingen kan starte med at vi snur spørsmålet i overskriften på hodet. Jeg tror at vi oftere må stille spørsmålet ”koster grå bygg mer enn grønne”. Min er faring er at man kan få mye grønt i et nybygg for samme kostnader som grått, men i et livsløpsperspektiv koster grå bygg mer og det er ingen grunn til å betale den merkostnaden eller å ta den risikoen.