Det foregår en skytteltrafikk med miljøskadelige steinmasser i Oslo sentrum. Hver dag kjøres det 60 lastebillass med alunskifer fra regjeringskvartalet ut til Filipstadkaia. Her lastes fjellmassene over i båt for utskipning til deponiet for miljøfarlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand.

Logistisk utfordring

Totalt skal det kjøres bort 200.000 tonn med farlige masser før første fase i byggingen av det nye regjeringskvartalet fullføres neste vår.

-Det er et enormt prosjekt. Det er unikt i Norge at så store mengder med miljøfarlig avfall fraktes bort og sikres, sier Bjørn Engelstad, markedssjef i NOAH.

Selskapet er ledende i landet på håndtering av miljøfarlig avfall, forurenset jord og rivningsmasser. Massene fraktes til Langøya ved Holmestrand, hvor de deponeres og sikres.

Alunskifer

Når Statsbygg nå bygger det nye regjeringskvartalet, har det blitt sprengt ut store mengder fjellmasse i Grubbegata. Dette er alunskifer, som kan ha miljøskadelige effekter når det tas opp.

-Alunskifer er et typisk Oslo-problem, forklarer Engelstad.

- Dette er en bergart, som inneholder mye svovel, men også uran. Det som skjer når fjellet brytes og kommer i kontakt med oksygen, er at det over tid forvitrer og gir fra seg stoff som forsurer miljøet. I tillegg gir det fra seg tungmetaller, samt at uranet gir fra seg radon-gass. Grunnen under regjeringskvartalet består av denne bergarten, som må behandles som miljøfarlig masse.

Grunnarbeidene i det nye regjeringskvartalet, et prosjekt som har fått navnet ”K202”, innebærer at så mye som 100.000 kubikkmeter masse skal kjøres bort.

-Mye av utfordringen er å få på plass en fungerende logistikk, sier Engelstad.

- Vi kjører 60 lastebiler om dagen ut til Filipstadkaia, hvor hvert lass på 30 tonn kjøres om bord i en båt, som gjør en daglig tur til Langøya hvor massene losses.

Langøya

NOAH har også entreprisen på å kjøre bort masser fra den gamle Vestbane-tomta, hvor det skal bygges nytt nasjonalmuseum. Også her kjøres det bort enorme mengder leire og forurensede tippmasser som skal fraktes til Langøya for deponering.

Langøya ved Holmestrand var tidligere et kalkbrudd som ga råstoff til  produksjon av sement i Slemmestad. I dag er de store kratrene i ferd med å fylles og rehabiliteres med miljøfarlig avfall.

-Det som skjer på Langøya, er at vi stabiliserer  miljøfarlig avfall med en egen produsert gips-slurry. Når denne flytende gipsen tørker, hindrer den miljøgiftene i å spre seg og danner samtidig et solid fundament for gjenoppbyggingen av øya, sier Engelstad i NOAH.

Selskapet har tillatelse til å behandle og deponere en million tonn avfall på Langøya i året, hvor halvparten klassifiseres som farlig avfall. Den tre og en halv kilometer lange øya i Oslofjorden skal være ferdig rehabilitert  ca 2030. Etter en overvåkningsperiode skal den leveres tilbake til publikum.