Av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse

En indisk arkitekt skulle nylig presentere et BREEAM-prosjekt på en internasjonal konferanse. Prosjektet hadde oppnådd høyeste miljøsertifiseringsnivå Outstanding. Arkitekten gikk gjennom løsningsvalg og materialbruk i bygget. Det var brukt lokale materialer med resirkulert tilslag og ingen helse- og miljøfarlige stoffer. Malingen var basert på naturlige pigmenter. Bygningskomponentene var demonterbare så enkeltelementer kunne skiftes ut ved behov. Bygget hadde høy dagslyskvalitet med bygningsintegrert solskjerming. Den tunge konstruksjonen hadde passiv kjøling og et avansert ventilasjonssystem, som ga jevn innetemperatur over året med nær null tilført energi. Publikum ble mektig imponert over de gjennomtenkte løsningene og kunne godt forstå at bygget hadde greid toppscore i BREEAM. Det gikk derfor et støkk gjennom forsamlingen da arkitekten kunne avsløre at bygget slett ikke var BREEAM-prosjektet, men et tusen år gammelt tempel. Det ga grundig ettertanke på mange plan.

Komfort og velvære

Kan gammel teknologi hjelpe oss til å nå våre bærekraftsmål når vi bygger nytt eller har vi glemt essensiell kunnskap om ressurseffektivitet og byggets iboende egenskaper? Er våre standarder, forskrifter, målemetoder og verktøy åpne for slike gamle løsninger eller passer de kun moderne teknologi og materialbruk? Bør vi se eksisterende bygningsmasse med nye øyne, i stedet for å automatisk tenke at den ikke er god nok sammenlignet med moderne krav?

Godt inneklima er premissgivende for leietakere og boligkjøpere og selvfølgelig viktig. Men hva gir oss komfort og velvære? Er det løst med høye tilførte friskluftmengder og beregnet god dagslysfaktor eller er svaret mer subtilt og sammensatt enn som så?

Jeg mener det er verdt å sette spørsmålstegn ved dagens funksjonskrav, forskrifter og målemetoder. Jeg tror at vi i iveren etter å nå viktige enkeltmål og dokumentere måloppnåelse, har fått en for snever tilgang til bærekraftige bygg. Det vil si bygg som både er miljøvennlige, helsefremmende og økonomisk bærekraftige.

Velger bort gamle bygg

Én konsekvens av for snever tilgang, er at vi velger bort gode tradisjonsrike løsninger eller nye innovative løsninger, fordi de ikke er preaksepterte løsninger. Forskriftene åpner for å begrunne og godkjenne avvik, men det krever teknisk kompetanse hos prosjekterende og byggesaksbehandlere som ofte mangler eller ikke er tid til.

En annen konsekvens er at vi river eksisterende bygg fordi deres ventilasjons- og energiløsninger ikke passer inn i dagens beregningsmetoder. Vi kan dermed ikke dokumentere at bygget oppnår funksjons- og forskriftskrav. Og de gamle byggenes estetiske verdi, romlige verdi og dagslyskvaliteter teller ikke, for de kan ikke regnes på.  De negative konsekvensene for klimagassutslipp og bruk av materialressurser ved å rive, regner vi heller sjelden på.

Grønn Byggallianse ønsker å bidra til at vi får en bredere tilnærming til bærekraftige kvaliteter, også ikke-målbare, i funksjonskrav fra brukerne, som premiss for prosjekteringen og som grunnlag for byggesaksbehandling. Vi vil blant annet løfte fram betydningen av Bygg21s ti kvalitetsprinsipper for kvalitet og bærekraft i vårt arbeid mot myndigheter og næring.

Endringsagenter

Grønn Byggallianse ønsker å bidra til at gode tradisjonsrike og nye innovative løsninger ikke stanses av regelverk eller vanetenkning. Vi vil etablere et medlemsforum for ”endringsagenter” og identifisere regelverk, bransjestandarder og fordommer mot helhetlige bærekraftige løsninger.

Grønn Byggallianse vil oppfordre utbyggere til å tenke seg to ganger om før de river, og hjelpe dem med å se og dokumentere verdier i eksisterende bygningsmasse.

Nye mål krever ny måte å tenke på, og det kan hende at vi også skal lete bakover for å finne gode helhetlige løsninger for bærekraftige bygg og områder.