Powerhousesamarbeidet består av eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

- I tradisjonelle prosjekter er det vanlig at form følger funksjon. Vi har en helt annen tilnærming til dette i Powerhouse. Vi sier nemlig at form følger miljø. Denne tilnærmingen er årsaken til at takene i alle de nye prosjektene våre blir skråstilte og vendt mot sør. Tak og egnede fasader blir utstyrt med solceller og er konstruert slik for å fange mest mulig sol, sier Rune Stene som er daglig leder i Powerhouse.

Siden arkitektene ikke er spesialister på energi og energispesialistene ikke er arkitekter er det viktig med et tverrfaglig samarbeid som starter tidlig i prosjektene:

- For å komme opp med de beste løsningene sitter vi derfor sammen fra dag én i designfasen. I vår designprosess samler vi alle fag fra første dag slik at vi følger opp kundens krav best mulig samtidig som byggets miljøprestasjoner også blir optimalisert, fortsetter han.

Der man tradisjonelt arbeidet med tid, kvalitet og kostnad som de styrende parametrene, tar man nå også minst like store hensyn til det fjerde parameteret som er miljø.

Miljøregnskapet skal balansere

Hvis noe endres i løpet av prosjektet, for eksempel at de ønsker å bytte et materiale med et annet følges de miljømessige konsekvensene av dette opp i energiregnskapet:

- Hvis vi vil bruke mer materialer, må vi først gå tilbake til energiregnskapet for å sjekke ut om vi har "råd" til dette. Noen ganger kan det for eksempel hende at vi må kompensere med flere solceller for å få regnskapet til å balansere. I tillegg tar vi selvfølgelig også hensyn til kostnader, kvalitet og byggbarhet og derfor blir dette ganske omfattende matriser, fortsetter Stene.

Hele livsløpet

Powerhousetankegangen baserer seg på at man tar hensyn til hele livsløpet fra bygget reises, gjennom hele driftsfasen og frem til det rives etter 60 år.

- Det er ikke sikkert at bygningen blir revet, men det er dette scenariet som ligger til grunn for beregningene våre, forklarer han.

- Materialene vi bruker har stor betydning. At de representerer lite klimagassutslipp og lite energiforbruk er helt vesentlig. Hvis vi velger å bruke litt dyrere betong som har mindre utslipp, kan det hende at vi kan investere i færre solceller og at det lønner seg totalt sett også økonomisk. Selve byggeprosessen blir også en del av regnskapet, derfor er det heller ikke tilfeldig at vi arbeider for å etablere byggeplasser som er fossilfrie, tilføyer Stene. 

Overskuddsenergien skal brukes lokalt

I perioder av året, for eksempel om sommeren, vil plusshusene produsere mer strøm enn de benytter selv. Om vinteren er det omvendt. Da må de kanskje hente strøm fra nettet for å få nok energi.

- Energien vi ikke får brukt om sommeren går inn i regnskapet, men siden vi ikke klarer å bruke energien på dette bygget er det viktig at vi finner andre anvendelsesområder. I flere av prosjektene våre forsøker vi å benytte denne strømmen lokalt. Vi har et områdeperspektiv der vi aller helst ønsker å benytte denne overskuddsenergien til infrastruktur som lading av elbiler og elsykler i lokalområdet. Her samarbeider vi både med NTNU, Enova og flere andre om å få til gode løsninger. Alt i alt er det både krevende, spennende og utviklende og jobbe med Powerhouse, for det innebærer mange forskjellige elementer, men også mange gode og innovative løsninger, sier Stene til slutt.