– 70 til 80 prosent av bygningsmassen er og vil i framtida være eksisterende bygninger, påpeker sivilarkitekt MNAL Øystein Midtbø i ØKAW AS Arkitekter MNAL.

– For å nå nasjonale miljø- og energimål og redusere CO2-utslipp, utgjør dette en svært viktig faktor, sier han om det å fokusere på miljøvennlige oppgraderinger av eksisterende bygg.

Målet er at energiforbruket i bygg skal reduseres med 30 prosent. Dermed holder det ikke å tenke nytt når det er snakk om nybygg. Når TF-bygget på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal restaureres er det ønskelig at grunnstammen bevares, men i dag lever vi med andre utfordringer enn på 60-tallet.

Bare utskiftning av vinduer har imidlertid potensiale til å redusere varmetapet i et bygg betydelig.

Energieffektive, isolerende vinduer

Planen var i utgangspunktet at de nye vinduene i bygget på Ås skulle være av glass med 0.8 i u-verdi. Jo lavere u-verdi på et glass, jo bedre varmeisolasjon. 0.8 er kravet for passivhus i dag, mens glassene i TF-bygget lå på 2,5.

– Enova har vært inne og lagt føringer for vinduene. De skulle da ha 0.8 i u-verdi, så vi skulle i utgangspunktet ha vanlige vinduer, forteller prosjektleder Kolbjørn Haugland i Team Bygg Entreprenørforretning AS.

I byggets splitter nye kantine - for øvrig også i rene trekonstruksjoner - er det imidlertid planer om store glassformater. Her brukes 5,5 ganger tolv meter glass med u-verdi på helt nede i 0.3.

– Vi hadde planer om Q-air vindu i kantina, og fant ut at det kunne vi ha i hele bygget. Vurderingen vi gjorde gikk både på energi og lyd, forteller Haugland.

Vil kunne redusere driftskostnadene betydelig

Q-air er glass i seks lag, og dermed vil støy utenifra holdes godt utenfor glassene, i tillegg til at varmeisolasjonen altså er omtrent så god som du får den – på nivå med en enkel vegg.

– Vinduene på eldre bygg representerer den vesentligste lekkasjefaktoren. Vi planlegger derfor vinduer uten karm og ramme. Dette vil øke lysinnfall og redusere lekkasjepunktene, forteller Midtbø.

Haugland regner med at rehabiliteringen med glassløsningen vil kunne spare universitetsbygget på Ås for vesentlig med driftskostnader.
 
– Det er en sammensatt konstruksjon der mange ting vil påvirke energiforbruk, men en halvvering av opprinnelig prosjektert varmetap er realistisk. Det er et stort, varig bidrag, sier han.

Viktig med nytenkning

Bygget på Ås er selvsagt ikke det eneste der innovasjon og energieffektive løsninger er i fokus, og ØKAW Arkitekter er opptatt av kreativ bruk av nye produkter og materialer.

– Et annet aktuelt eksempel, er et nylig oppført kontor- og forretningsbygg i Storgata for Olav Thon Gruppen. På byggets mest solutsatte fasade er en tredjedel av trelagsglassene erstattet av et ikke-transparent Aerogel-felt, som gir bedre isolasjonsegenskaper og fullspektret dagslys inn i kontorlokalene selv når solskjermingen er aktivert, forteller Midtbø.

Vil ikke endre bygget

Som del av rehabiliteringen av NMBUs bygg er også høyverdig isolasjon på yttervegger og tak. Nytt teknisk rom på tak utføres i trekonstruksjoner, som har det laveste CO2-avtrykket blant de vanlige konstruksjonsmaterialene, ifølge Midtbø. Plassering av sjakter og korte føringsveier er viktig for tilført energi i driftsfasen.

– Alle tiltakene som gjøres tillater å beholde fasadeuttrykket fra 60-tallet. Byggets karakter endres ikke. Det tilføres et kantinebygg, som kompletterer kvartalet, men ellers er det det samme, sier Haugland.

– Antikvarisk rehabilitering har prioritering på autensitet, men renovering av hverdagsarkitektur kan også behandles på en måte som ikke endrer byggets egenart, påpeker Midtbø.

Totalrehabilterting kan dessuten oppleves som komplisert og kostnadskrevende noe som bremser oppgradering av eksiterende bygningsmasse. Med en glassløsning som Q-Air kan man altså oppnå energibesparelser på nivå med totalrehabilitering av fasaden, kun ved å skifte vinduer.