- Vi synes at bygget kler oss. De litt voksne sier at det er stilig, mens de litt yngre kaller det kult. Det er et bygg som hjelper til å understøtte og forsterke identiteten vår. Vi lever av å fortelle historier, og bygget forteller litt av vår egen. Nemlig en historie om en moderne virksomhet med lange tradisjoner, men som beveger seg videre. Det sier prosjektdirektør Liv Brynhildsvoll i Egmont Hjemmet Mortensen.

Nytt bygg i Nydalen

I november i fjor samlet Egmont all sin Oslo-baserte virksomhet under ett tak da de flyttet inn i det nye mediehuset sitt i Nydalen. Egmonthuset ligger på den gamle spikerverkstomta hvor det har vært drevet industri i en årrekke og akkurat i grensen mellom den urbane byen og småhusområdet på vestsiden.

– Det normale hadde kanskje vært å tenke tradisjonelle kvartalsstrukturer, men vi valgte en slangeform som blant annet gjør at man entrer bygningene med bil fra den ene siden og til fots fra den andre, og da har man allerede ved plasseringen tenkt miljø. Vi plasserte boligene mot vest hvor man helst vil ha boliger og hvor solforholdene er best, mens kontorene ble lagt mot øst og mot byen, forteller arkitekt og partner Nicolai Riise i arkitektkontoret MAD.

 

 

Grønne tak og urbane torg

Arkitektene ville bruke mest mulig grønt og minst mulig asfalt, og toppet det hele med grønne tak.

– Hele poenget er å forsegle færrest mulig overflater i byen, for sola som treffer asfalt eller takpapp varmer opp omgivelsene og endrer det lokale mikroklimaet. Derfor brukte vi mye grønt i prosjektet, blant annet på takene,sier han.

– Hvis man har grønne tak med mose eller gress, dempes temperaturen fordi sola absorberes på en annen måte. Og når det regner og disse takene blir våte, gjør vegetasjonen at det tar litt tid før vannet renner gjennom og ut i rørsystemene. Så akkurat det hovedgrepet synes jeg var utrolig spennende i detteprosjektet. For det handler om identitet, om å gjøre et område attraktivt og til å bli en liten opplevelse i seg selv, forklarer Riise.

Mellom kontorbyggene er det lagt plasser eller urbane torg som knytter bebyggelsen opp til gaten og byen. På samme måte er også boligene lagt med en side ut mot disse grønne parkrommene. Da blir det som er grønne torg på den ene siden grønne lunger på den andre.

– Som kontorbruker kan du velge om du vil ta kaffen på torget eller om du skal sparke av deg penskoene og gå ut i gresset. Dette har også med miljø å gjøre, for vi er jo mennesker og har behov for å kjenne naturen samtidig som vi ønsker de urbane kvalitetene, fortsetter Riise.

Arealeffektivitet

Kontorene i Nydalen er blitt åpne og gjennomlyste slik at man kan se byen på den ene siden og det grønne på den andre. Arealforbruket per arbeidsplass var en viktig faktor som både leietaker og byggherre var opptatt av. Nå bruker de mindre areal enn tidligere per arbeidsplass, men uten at det oppleves slik.

– Dette handler om å planlegge på en slik måte at du sitter tettere, men likevel klarer å gi en motsatt opplevelse, nemlig at du føler at du har fått mer plass. Her sitter man i mye større grad i landskap enn i cellekontorer. Da trenger du ikke å gå inn i din egen hule, men kan velge hvilken arena du vil jobbe på.

- Trenger du å konsentrere deg, så oppsøker du et stille område, sier Riise. De sosiale sonene som er bygd for erfaringsutveksling og sosialt fellesskap er også tatt godt imot blant de 650 som til daglig arbeider i Egmont.

– De sosiale sonene fungerer veldig bra. Måten de er plassert på gjør at vi både treffer kollegene vi jobber sammen med og de vi ikke jobber så tett med. De fungerer også godt til småmøter og små arrangementer, sier Brynhildsvoll.

Utvikles videre

Spikerverket flyttet ut sommeren 2010, og allerede samme høst startet Avantor utviklingen av eiendommen. Det første byggetrinnet var på cirka 15 000 kvadratmeter, der Egmont leier 12 000.

Hvis alt går etter planen vil hele prosjektet, som består av nærmere 43 000 kvadratmeter, være ferdig utbygd innen utgangen av 2015.

Fem tips

 

  • Miljøhensyn er en rammebetingelse
    Ikke vurder miljøkrav som en klamp om foten, men planlegg som om miljøhensyn var som en hvilken som helst annen rammebetingelse.
     
  • Positiv utfordring
    Prøv å gjøre det beste ut av situasjonen, og forsøk å ta miljøhensyn som en positiv utfordring som skaper muligheter.
     
  • Det handler om å prioritere
    Noen ting vil man ikke slippe opp på, mens andre ting er helt nødvendig for miljøet – og de tingene må gjennomføres.
     
  • Søk støtte
    Det finnes flere ordninger som gir økonomisk støtte eller tilskudd til miljøvennlig omlegging. Enova har ulike programmer både for nærings- og privatmarkedet.
     
  • Miljø er ofte lønnsomt
    Miljøtiltak som lavere vann- og energiforbruk via bedret isolering og varmegjenvinning er kanskje en fordyrende faktor når det skal investeres, men siden driftskostnadene blir lavere kan slike investeringer bli lønnsomme på sikt.