Bent C. Braskerud, Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Foto: Kari Jian Braskerud.

– En by virker grønnere og mer attraktiv når det er grønne tak med vegetasjon på. I tillegg gir grønne tak en god del andre fordeler, forteller forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Bent C. Braskerud.

– Et grønt tak forbedrer rett og slett bymiljøet. Det bidrar også til å skape et biologisk mangfold, det fanger svevestøv og det kan kjøle ned dårlig isolerte bygg på varme dager.

Grønne tak kan også holde tilbake noe styrtregn, noe som blir mer og mer aktuelt.

– Vi får mer og mer styrtregn, og rørene i byene klarer ikke å håndtere vannet, noe som kan føre til oversvømmelser. Klima- og miljødepartementet har nå satt i gang med å utarbeide nye lover som trengs for å ruste oss for det nye klimaet som kommer.

– Grønne tak kan bli veldig tunge, men den letteste av de tre typene veier ikke mer enn vanlig takstein, forsetter Braskerud.

– Bergknapptakene, eller sedumtakene som de også kalles, er tynne og veldig lette. Disse takene har ikke gress, men sedum, som er en sukkulent og som gjør at de tåler mange uker uten vann. På den andre siden av skalaen har vi takhager, altså intensive tak. De veier en god del og er som hager flest. De kan ha trær, busker og gress.

- Midt imellom har vi torvtak, eller semiintensive tak. Her har vi litt mer artsmangfold enn på sedumtakene, men de veier også mer. De to siste typene må vannes, men nå regner det jo såpass mye i Norge at det stort sett går bra.