Groruddammen er en del av Alnavassdraget, som kommer fra Groruddalen og renner ut ved Middelalderparken i Oslo. Da det ble vedtatt at området skulle rustes opp, måtte det fjernes en del forurenset bunnslam som hadde samlet seg i årenes løp.

– På mange måter hadde Groruddammen fungert som et renseanlegg for Alnavassdraget, der særlig partikler fra avrenning fra riksvei 4 hadde sunket til bunns og avleiret seg i dammen over flere år. Derfor samarbeidet vi med Statens vegvesen i dette prosjektet, sier prosjektleder Johan Steffensen i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Renses med planter

Som en del av opprustningen ble det forurensede bunnslammet fjernet. Det var ulike grader av forurensning i massene som ble tatt opp, og de mest forurensede massene ble levert til spesialmottak. De massene som var lettere forurenset ble lagt i et deponi i anleggsområdet og beplantet.

– Metoden vi brukte heter fyto-sanering, som enkelt fortalt betyr at man beplanter massene med en spesiell plante som bryter ned forurensningene over tid, forklarer Steffensen.

Massene blir liggende i deponiet i tre til fire år, og i løpet av den tiden vil plantene trekke til seg så mye av forurensningene at massene kan friskmeldes. Plantene som benyttes er vierplanter fra planteslekten Salix. Når vierplantene er ferdige med jobben, blir de destruertved brenning.

Gunstig

Metoden er svært miljøvennlig siden de miljøfarlige stoffene fjernes uten miljøbelastende og kostnadskrevende transport.

– Alternativet hadde vært å levere alt bunnslammet til spesialmottak, og det hadde blitt svært dyrt. Nå gjør plantene jobben for oss, og når det har gått noen år kan vi fylle på matjord og beplante området på nytt, forklarer Steffensen

 

Fakta om fytosanering

Fytosanering er en metode som kan benyttes for å fjerne forurensninger i forurenset masse. Massene plasseres gjerne i et deponi og beplantes med en spesielt hurtigvoksende plante av typen Salix. Når den vokser, trekker den til seg tungmetallene fra jorda og lagrer disse i veden. Rundt plantenes røtter lever mikroorganismer som bryter ned de miljøfarlige oljestoffene slik at de fjernes fra jorda.

Naturlig rensemetode

  • Etter cirka tre år har plantene redusert forurensningene på en helt naturlig måte, og da kan Salix-planten fjernes og destrueres. Deretter kan det legges matjord over de friskmeldte massene og området kan på nytt beplantes med den typen vegetasjon man ønsker. Metoden kan ikke benyttes på masse som er svært forurenset, men egner seg godt til å rense masse som er lettere forurenset.
  • Alternativet, som er å levere lettere forurenset masse til mottaksdeponier, vil som regel være langt mer kostnadskrevende enn fytosanering. Metoden har kommet til som følge av forskning og metoden er ny. Prosjektet i Groruddammen (se egen sak) er det første prosjektet i sitt slag i Norge der fytosanering blir benyttet.