Cirka fire kilometer fra Trondheim sentrum ligger Moholt hvor Studensamskipnaden startet byggingen av en studentby med plass til 2 300 studenter i 1963. 50 år etter, i 2013, startet Studentsamskipnaden et forberedende arbeid hvor formålet var å bygge nye studenboliger ved å fortette en åtte mål stor parkeringsplass. Prosjektet fikk navnet Moholt 50|50 siden det var 50 år siden Moholt ble etablert som studentby og de nå skulle planlegge for minimum 50 nye år.

- De som vant arkitektkonkurransen vi hadde utlyst, hadde laget en plan der de kunne bygge fem nye tårn med studentboliger og en barnehage uten at et eneste bygg måtte rives. Byggene i prosjektet ble i utgangspunktet tegnet som betongkonstruksjoner med teglfasader som bygningene rundt, men da vi fikk presentert mulighetene som lå i å bygge i massivtre av iTRE AS og Trebruk AS valgte vi å følge det sporet i stedet, sier Bård Kåre Flem, som den gang var prosjektsjef i Studensamskipnaden, og i dag arbeider i iTRE AS.

Lag på lag

Mens kryssfinèr består av lag på lag med tynne treplater som ligger hver sin vei, er massivtre limt på den samme måten, men konstruksjonen består i stedet av planker som er lagt 90 grader på hverandre i flere lag. Modulene kan være fra 8-30 centimeter tykke, ha en høyde på 3,5 meter og bli produsert i lengder på opptil 24 meter. Alle utsparinger til vinduer, dører, ventilasjon og hull ned til to centimeter lages på fabrikken, og hvert element har sin forutbestemte plass i bygget når de ankommer byggeplassen.

- Vi bygger omtrent som med Lego. Enkelt fortalt setter vi opp ytterveggene først, deretter monterer vi innerveggene. Så passer vi på å få inn alt av byggematerialer som skal brukes i akkurat denne etasjen. Det kan være gipsplater, baderomskabiner og andre ting, før vi legger på dekkelementer og monterer den neste etasjen ved å bruke det samme prinsippet. Trappeløp, trapper og heissjakter lages også i massivtre, forklarer Flem.

Mange fordeler

CO2-utslippene fra massivtreprosjektet på Moholt er 56 prosent lavere enn de hadde vært for et tradisjonelt bygg i stål og betong, og byggetiden er også kortere.

- Det fysiske arbeidsmiljøet på byggeplassen blir også bedre, blant annet med mindre støy. Å finne feste for tekniske installasjoner er enkelt siden det finnes spikerslag i treverk nærmest over alt. Det forenkler jobben for rørleggere og andre tekniske fag ganske betydelig. Lite støv, lite lyd, lite fukt og lite kapp på byggeplassen er andre fordeler.

Massivtre har en langt lavere egenvekt enn stål og betong. Det gjør bygningene mye lettere, og derfor stilles det ikke de samme kravene til fundamentering som for andre bygg.

- Massivtre gir også et lunt og godt innemiljø, og undersøkelser har faktisk vist at barn som går på skoler bygget i massivtre har lavere hjertefrekvens enn de som har undervisning i andre bygg. Det er positivt for kroppen.

Fikk støtte fra Innovasjon Norge og Enova

Innovasjon Norge bidro med støtte til Moholt 50|50. Denne støtten var med å finansiere merkostnader knyttet til planlegging og prosjektering, og noe ble også brukt til å dekke opplæringskostnader for både rådgiverne og entreprenørene i prosjektet. Denne støtten var medvirkende til at Studentsamskipnaden valgte massivtre, og som et ledd i avtalen om støtte fra Innovasjon Norge ligger også at Studentsamskipnaden skal gi informasjon om dette prosjektet til andre. Enova har også gitt støtte til prosjektet, både fordi det holder passivhusstandard, men også fordi det også er brukt en del innovative energiløsninger, inklusive egen energisentral.

Moholt 50|50 er det største massivtre-prosjektet i Europa med bruk av cirka 6 300 kvadratmeter massivtre.