Det er mange gode grunner til å lytte til Peter Groth. Den erfarne sivilingeniøren, som nå er pensjonert fra stillingen som mangeårig administrerende direktør i Aspelin Ramm, har en rekke tunge styreverv i ulike eiendomsselskaper og har vært sentral i utviklingen av flere vellykkede byutviklingsprosjekter. De mest kjente er Tjuvholmen og Vulkan i Oslo, samt Union Brygge i Drammen.

– Jeg tror noe av det aller viktigste i slike prosesser er funksjonsmangfold og variasjon. På Tjuvholmen ville vi ha en kombinasjon av næring, handel og en stor andel med boliger for å skape en levende by. Vi var også veldig opptatt av at denne bydelen skulle fungere godt sammen med Aker Brygge. Det å lage liv på gateplanet var avgjørende. For å skape en god by må det legges betydelig vekt på hva som skjer mellom husene og på hva førsteetasjene fylles med, forklarer Groth.


Peter Groth er en erfaren sivilingeniøren, som nå er pensjonert fra stillingen som mangeårig administrerende direktør i Aspelin Ramm, har en rekke tunge styreverv i ulike eiendomsselskaper og har vært sentral i utviklingen av flere vellykkede byutviklingsprosjekter.


Grønne og blå soner

Hvordan naturlige elementer som trær, busker, blomster, grønne lunger og ikke minst vann brukes i byutviklingsprosjekter er svært viktig for hvordan menneskene opplever stedet og for hvordan de trives.

– Nærheten til vann har mye å si for eiendomsverdiene siden det gjør beliggenheten mer attraktiv. I Nydalen anla vi vannspeil på samme måten som en elv på Vestlandet. Det ble ikke bare spennende å se på, men var også en bærekraftig løsning som bidrar til at fisken i Akerselva trives godt, fortsetter Groth.

Grønne tak har også blitt langt vanligere enn tidligere, de sørger for saktere avrenning ved kraftig nedbør og kan derfor virke flomhemmende. De skaper dessuten et større artsmangfold der innsekter og fugler trives, i tillegg bidrar de til å skape et kaldere mikroklima på varme sommerdager:

- Disse takene har mye for seg, men enda bedre er det med de prosjektene der vi bygger takhager som kan fungere som sosiale samlingssteder. Nå er det mer enn ti år siden vi var med i utviklingen av Dæhlenggata 36. Der anla vi anla parsellhager på taket. Et fantastisk prosjekt som skaper trivsel, hvor beboerne møtes og de både føler eierskap og ansvar. Slike løsninger bør vi se mer av.

Å rive nye hus er ikke bærekraftig

- Bærekraftig by- og eiendomsutvikling handler om langt mer enn å bygge miljøvennlige hus. Et bygg kan være så godt isolert og så grønt og fint det bare vil. Men det hjelper ingenting hvis ingen syns det er hyggelig og ingen har lyst til å bo der, sier han:

 - På Fornebu har det blitt revet forholdsvis nye bygg. Enten fordi bygget i seg selv ikke var godt nok, men kanskje like gjerne fordi omgivelsene rundt bygget ikke var bra nok slik at det ikke ble noen vellykket by. Slikt skyldes nok i stor grad dårlig planlegging. Det er dårlig ressursbruk å drive byreparasjoner på denne måten. Å rive et bygg etter ti år når det egentlig kunne stått i 150 har ingen ting med bærekraft å gjøre. Med andre ord holder det ikke å bygge hus som teknisk sett er superbygg hvis ikke alt som er rundt også stemmer. For det er først da vi snakker om helhetlig og bærekraftig eiendomsutvikling, avslutter Groth.