Ryggmarksrefleksen i mange rehab-prosjekter er nok å rive gamle ventilasjonskanaler.

– Vi tenker gjerne at det ikke er noe vits i å ta vare på dem; de er «gamle, møkkete og kan sikker ikke brukes». Men vi må ikke bare å tenke på kostnadene for selve kanalene, mener Espen Aronsen, fagsjef Energi i GK. Det å unngå omfattende bygningsmessige tiltak som nye hull og større sjakter, kan spare byggherre for betydelige utgifter.

– Og for miljøet er jo gjenbruk gunstig. Hvorfor skal vi ikke gjenbruke kanaler på samme måte som vi gjenbruker betong eller bygningskonstruksjoner? Galvaniserte kanaler som er fagmessig godt og riktig montert, holder seg nesten uendelig, poengterer Aronsen.

Espen Aarsonsen, fagsjef energi i GK. Foto: Hilde Kari Nylund

Behovsstyring

Men noen viktige faktorer må være på plass for at det skal la seg gjøre å gjenbruke kanalene på fornuftig vis. I regi av prosjektet Upgrade Solutions har GK sammen med Sintef Byggforsk oppsummert hva som må til for å lykkes med gjenbruk. Blant annet krever det oppgradering til behovsstyrt ventilasjon.

– Hvis vi tenker tradisjonelle løsninger og konstante luftmengder, er kanalene ofte for små. Vi må behovsstyre slik at du får luften der den trengs når den trengs. Og så må vi bruke materialer med minst mulig emisjoner, sikre god solavskjerming og designe innvendig slik at bygget blir rengjøringsvennlig, forklarer Aronsen. Andre forutsetninger er tilgang på tegninger, systemoppdeling som kan gjenbrukes, at anlegget er av en viss størrelse og har gjentatt konfigurasjon, og aktive tilluftsventiler som ventilasjonsprinsipp. (Se faktaboks).

Samtidighet sentralt

Nøyaktige beregninger av samtidighet må til for å sikre god behovsstyring.

– Vi sliter litt med at folk sier ”I vårt bygg er det 100 % samtidighet”. Da prøver jeg å forklare at det kan det ikke være; du kan ikke være på kontoret, i møterommet, i gangen og kantina samtidig, påpeker Aronsen. Erfaringene fra oppgradering av et kontorbygg i Solbråveien i Asker viser gevinsten ved behovsstyring, og er oppsummert i en FAG-rapport fra Sintef Byggforsk.

– Der var det 5-6 m3/time luft til alle arealer, mens mange trengte 12-14 m3/time. Da blir de selvfølgelig dårlig. Men ved å behovsstyre går det 12-15 kubikk dit det trengs, når det trengs, opplyser Aronsen. I Solbråveien ble ca 90 % av ventilasjonskanalene gjenbrukt – selvsagt etter grundig rengjøring.