Av: Frode Meinich, eiendomsdirektør, Statsbygg

Det er takket være en husleieordning som fungerer.

Rapporten «Norges tilstand 2015» fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at det offentlige Norge har en enorm jobb å gjøre for å rette opp forfall.  Situasjonen er imidlertid ikke helsvart: En av Norges største eiendomsforvaltere kommer godt ut i tilstandsrapporten.

God karakter

RIF gir nemlig Statsbyggs eiendommer, unntatt fengslene, tilstandskarakter fire, der toppkarakteren er fem. Byggene forfaller altså ikke, men er i stedet vedvarende godt vedlikeholdt. Hvordan har det vært mulig når en viktig del av annen infrastruktur i Norge sliter?

Stikkordet er husleie og kompetanse, ifølge rapporten: «Statsbygg har gjennom mange år vært forbilde innen bygg- og eiendomsforvaltning i offentlig sektor. De tar blant annet høyde for det årlige vedlikeholdsbehovet i sine leiekostnader. Også kommuner og fylker bør kunne gjøre det samme».

Husleieordning

Det har ikke alltid vært slik. Inntil 1993 betalte ikke statlige leietakere husleie til staten. Lokalene var "gratis". Det viste seg etter hvert å være en dårlig løsning. Hos brukeren måtte kostnader til vedlikehold konkurrere med andre budsjettposter. Dermed ble ikke vedlikehold prioritert høyt nok.  Dette var bakgrunnen for innføringen av statens husleieordning.

Drift og vedlikehold er som kjent ikke gratis og de som leier må derfor betale husleie til staten, på lik linje med det private leiemarkedet. Husleien dekker de reelle kostnadene med å investere i og forvalte byggene. På denne måten får Statsbygg også en god oversikt over inntekter og kan gjennomføre planlagt og verdibevarende drift og vedlikehold.  

Forutsigbart

Modellen er ikke ulik husleieordninger i det private eiendomsmarkedet, men store deler av den øvrige offentlige forvaltningen, som altså sliter med store vedlikeholdsetterslep, mangler denne type ordning. Statsbyggs modell gir forutsigbarhet for hvilke kostnader brukerne kan regne med.

Her kommer ingen plutselig markedsjustering etter få år eller uforutsette ordinære vedlikeholdskostnader.

Dyre skippertak

Det er lettere å skape begeistring for å investere i noe nytt enn å ta vare på det vi har. Likevel viser det seg gang på gang at «skippertaksmetoden» straffer seg, for det blir til slutt veldig dyrt å rette opp det som er galt.

Bildet som tegnes av tilstanden på samfunnsviktig infrastruktur i Norge, er dyster lesning. Det er alvorlig når samfunnet ikke makter å ta vare på fellesskapets verdier på en god måte. Lærdommen for framtiden må bli at det ikke bare satses stort på nyinvesteringer, men at det også må lages gode ordninger for å ivareta eksisterende bygg.  Det er ikke nok å regne ut hva bygget vil koste å oppføre, det er vel så viktig å se på forventede utgifter knyttet til slitasje og drift på eiendommen over hele byggets levetid.

Lag en plan!

Å lage en plan for hvordan vedlikeholdsregningen kan tas jevnlig, i mindre biter over mange år, er langt billigere enn å utsette kostnadene i tiår etter tiår, til både regning og forfall blir for stort til å håndtere. Det er på den måten Statsbygg har maktet å ta godt vare på 2,5 millioner kvadratmeter med høyskoler, tinghus, politihus, regjeringsbygg, barnevernsinstitusjoner, ambassader og vegstasjoner.