Av Ragnhild Heggem Fagerheim, COWI

Klimautfordinger. Plassmangel. For lav verdiskaping. Alle tre er utfordringer som ville blitt mindre om vi bodde tettere. Og vi er på vei dit: I 2050 vil innbyggertallet i verdens byer ha økt med 72 prosent. To tredeler av verdens befolkning vil bo i byer. Det gjelder også i Oslo. 

– Vi vet at tilflyttingen til Oslo vil øke enormt, til tross for at den var rekordlav i fjor. Historisk har vi hatt en vanvittig urbanisering av Oslo. Den viktigste oppgaven for å lykkes i årene fremover er å løse bygåten; hvordan sørger vi for at fortettingen blir god og bærekraftig? sier Harsvik.

Høyt, tett og vanskelig 

Trolig er det få som besitter en så bred erfaring innen by- og eiendomsutvikling fra ulike sider av bordet som Rina. Den største milepælen kom likevel da hun ble nestleder for Byutviklingskomiteen i Bystyret i Oslo.

Året var 1999. Foran henne stod hennes ilddåp i politikken: Utviklingen av Bjørvika. Blant Oslo sentrums første alvorssmaker på det høye og tette bylivet.

– Det var blant de mest kontroversielle byutviklingsprosjektene i Norge. Det lå rundt 50 000 underskrifter ute mot Barcode. Det som var nytt var at så mye skulle utvikles på kort tid, forteller Harsvik.

Det var bred politisk enighet om at det skulles bygges høyt og tett rundt T-banen og kollektivknutepunktene. Men da de konkrete prosjektene skulle realiseres, kom protestene.

– Jeg skulle gjerne sett enda høyere bygg og utnyttelse. Realiteten er at hele Bjørvika er omtrent like godt utnytta som Lillestrøm. Det er interessant å se at man stiller de samme spørsmålene i dag, når nye områder skal utbygges. Men hadde vi da foreslått det som i dag foreslås på Skøyen, hadde alt garantert blitt skrinlagt, sier Harsvik.

Spekulanter og nye eierskapsformer 

Kompromisser på bakkeplan og lameller for havutsikt ble deler av svaret for Bjørvika. Likevel har man fortsatt ikke funnet alle svar på spørsmålene de kanskje jobbet mest med: 

Hvordan skal vi løse de demografiske utfordringene? Og hvilke deler av byen bygges for hvem?

Særlig det siste spørsmålet har engasjert Harsvik. Det er også tilbakevendende spørsmål i Obos-styret som hun sitter i idag.

– Man får ikke utbyggerne til å selge rimeligere, for da kjøper spekulantene opp. Denne utfordringen er global, og viktigheten av å finne gode svar vokser i takt med urbaniseringen. Det som er sikkert er at homogene områder sjelden skaper godt byliv.

Mindre vei i fremtidens by 

Det er ikke bare Oslos befolkning som har økt. Antallet bilfrie gater i sentrum har gjort det samme. Harsvik merker det på eiendomsutviklere hun snakker med – de legger mye større vekt på sykkeltilrettelegging, bildeling og kollektivtilknytting enn de gjorde før.

– Selvkjørende biler vil også komme, men mye vil skje i mobilitetsutviklingen før det. Hvis vi lykkes får vi færre biler i sentrum, og vi kan bruke veiene på en helt annen måte. De vil bli mer brukt til å gi viktige pusterom i byene når de blir tettere. Vi går fra å tenke på veiene som samfunnets ryggrad, til å tenke hvordan vi best kan bevege oss som myke trafikanter. Landskapsarkitekten vil bli svært sentral fremover, sier Harsvik.

Hun tror et viktig steg på veien er å reelt samordne areal- og transportplanleggingen.

– Beslutningstakerne må sitte rundt samme bord og diskutere. Her lyktes vi i Bjørvika. Da forplikter man hverandre til å gjennomføre og man bygger opp under knutepunktsutvikling. Og det må vi ha for å lykkes, sier Harsvik.