En områdesatsing eller et «områdeløft» er en målrettet satsing rettet mot lokalområder som kjennetegnes av komplekse utfordringer knyttet til for eksempel levekår, støy eller boforhold. For å kunne møte mangfoldet av problemstillinger kreves det godt samarbeid på tvers av sektorer og fagområder. Statens og kommunens virkemidler og metoder ses i sammenheng og i samarbeid mellom bydel og lokalbefolkning søker man å finne nye og helhetlige løsninger på utfordringene.

Gode og trygge nærmiljøer

Hovedmålet med en områdepolitikk er å sikre at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode, trygge steder å bo og vokse opp i.

I Groruddalssatsingen var utgangspunktet først miljøproblematikk i dalbunnen. Tre gjennomgående hovedveier, gamle søppelfyllinger og nedslitte næringsarealer representerte store miljøbelastninger for området. I planleggingen av satsingen, som var et samarbeid mellom staten og Oslo kommune, kom det frem at det var behov for innsats også i boligområdene i dalsidene som var bygget ut i de første tiårene etter krigen.

— Mange områder trengte opprustning av uteområder, gode møteplasser, aktivitetsområder og aktivisering av lokalsamfunnet. Fra 2007 til 2016 ble det igangsatt mer enn 300 prosjekter og bevilget mer enn 1,7 milliarder kroner til satsingen, forteller byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.

Vellykket arbeidsmetodikk

Metodikken i Groruddalssatsingen har hatt som et viktig prinsipp at innspillene til løsninger kommer fra bydelene selv og innbyggerne som bor der.

Ett eksempel er på Ammerud i Bydel Grorud, der man gjennom møter med lokal ungdom fant ut at de ønsket seg et utendørs og gratis treningstilbud. Bydelen svarte med å bygge «Ammerudgymmen», som nå er en populær møteplass i området.

— Det er naivt å tro at det er politikerne i rådhuset som har de beste løsningene. Det er bydelene og lokalbefolkningen som kjenner sine egne områder best, og de skal være med å påvirke hva kommunen gjør i lokalmiljøet. Ved å gjennomføre prosjekter folk vil ha, sørger vi også for at de blir brukt, fortsetter Marcussen.

— Det er interessant å se hvor dyktige lokalpolitikerne, administrasjon og frivillige i de fire Groruddalsbydelene har blitt til å gjennomføre medvirkningsprosesser som fører til positive endringer. Siden denne måten å arbeide på viser seg å fungere så godt, vil vi bruke den samme metodikken også på andre områder i Oslo, tilføyer hun.

Arbeidsmetodikken har blitt dokumentert i rapporten «Innsatser i utsatte byområder». Rapporten har vist seg å være interessant for flere fagmiljøer. Flere kommuner vil ta i bruk metoden, eller deler av den, i tillegg har rapporten blitt pensum på Arkitekthøgskolen og VID Vitenskapelige høgskole.

Vil hindre negativ utvikling

Oslo kommune vil jobbe systematisk for å unngå at nye boligområder utvikler seg i feil retning.

— For at folk skal bli boende over tid, må kommunen legge til rette for en bærekraftig utvikling av byen. Boligene må være av ulik størrelse og av god kvalitet. Det må være nok av grønne uteområder som gir rom for rekreasjon og en opplevelse av god livskvalitet. Kommunen må sørge for at det finnes gode tilbud og tjenester i nærheten av der folk bor. Vi vil legge til rette for gode naboskap og levende nærmiljøer. Med utgangspunkt i kunnskap om byen og dens innbyggere, skal vi være i forkant og hindre at enkelte områder havner i negative spiraler, avslutter byråden.