Bokvalitet er definert av mye mer enn standarden på den enkelte bolig. Det er totalsummen av opplevelser og tilbud i samspill med utforming av bygg, landskap og infrastruktur som skaper trivsel og tilhørighet - som får folk til å føle seg hjemme. Når mange boligprosjekter med ulike aktører skal bygges side om side, må helhetlige løsninger for fellesskapet og det offentlige rom ligge til grunn for utviklingen. Norconsult og Bjørbekk & Lindheim har hatt oppdraget med å formgi og prosjektere de største offentlige tiltakene på Ensjø og i Hovinbyen. Arbeidet er utført på vegne av Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten, med bidrag fra de private utbyggerne.

Bydelens historie

Frem til cirka 1860 var Ensjø og Hovin et frodig kulturlandskap. Mot slutten av 1800-tallet vokste Oslo raskt og industri og ny teknisk infrastruktur bredte seg østover mot Ensjø og Hovin. I perioden før 1950 ble mye av den forurensende industrien utkonkurrert og nedlagt. Avløpsnettet ble bygget ut og Hovinbekken ble lagt i rør. Terrenget ble planert ut for ny virksomhet. Denne renoveringen ga frem mot 1970 grobunn for omfattende vekst i funksjonalismens ånd. T-banenettet ble bygd ut og nye boligblokker reiste seg. Bydelen ble et lager- og engrossenter med ulik industri- og verkstedsvirksomhet.

Fra slutten av 1900-tallet endret bokulturen og politikken seg fra å ta i bruk nye arealer i utkanten av byen, til at sentrumsområdene igjen ble populære steder å bo. Oslo trengte nye sentrale boligbyområder. Ensjø og Hovinbyen fremstod som områder med særlig stort utviklingspotensial; sentrumsnært, lav tomteutnyttelse, og med et godt utviklet kollektivsystem. Kommunen har ønsket en koordinert utvikling fra industri og bilby til en moderne boligby med god bokvalitet. Transformasjonsprosessen er styrt av helhetsplaner som fokuserer på god infrastruktur og blågrønne opplevelseskvaliteter i det offentlige rom.

Planprosessen

Norconsult og Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter har gjennom en periode på cirka ti år jobbet med å formgi og utvikle gater og grøntstruktur i transformasjonsområdene på Ensjø, Hasle og Hovin. Dette har omfattet alle faser fra idé- og skisseprosjekt til ferdigbygde løsninger for all kommunal infrastruktur (vann- og avløpsledninger, overvannshåndtering, gater, bruer, belysning, parker, lekeplasser, ballplasser, bekker, klopper, dammer, og så videre.) og privat hovedinfrastruktur (høyspentkabler, IKT-kabler og fjernvarmeledninger).

I 2006-2007 avholdt Friluftsetaten en konkurranse om konseptløsning for utvikling av de nye grøntdragene på Ensjø. Bjørbekk & Lindheim sitt vinnerforslag la vekt på en helhetlig formgiving med utgangspunkt i stedets industrihistorie med preg av stål, gummi, tegl og med assosiasjoner til bil og mekanisk industri. Hovinbekken ble planlagt som en blå tråd gjennom det nye bylandskapet. I perioden 2007-2016 har det vært et eget tverrfaglig prosjektteam fra Norconsult og Bjørbekk & Lindheim som kontinuerlig har arbeidet med ulike gater og grøntdrag. Hovinbekken har vært det bærende og sammenbindende elementet i den nye grøntstrukturen.

 

GANGBRO I GRENSENVEIEN: Brokar av cortenstål og planter langs bekken. Foto: Norconsult og Bjørbekk & Lindheim

 

Gjenåpning av Hovinbekken

Et viktig miljømål og en forutsetning for planarbeidet har vært å bringe Hovinbekken opp i dagen igjen og ivareta lokal overvannshåndtering. Bekken skal bidra til folks stedstilhørighet og gi forståelse for naturens egenverdi i bylandskapet. Teglverksdammen er første byggetrinn. 650 meter av en strekning på 4,5 kilometer mellom Økern og Bjørvika er nå åpnet. Etter mer enn 50 år i rør er Hovinbekken bragt opp i dagen, som et vakkert og livgivende vannspeil. Men arbeidet stopper ikke der – i løpet av de neste fem årene skal Oslo kommune åpne ytterligere 1,5 kilometer bekkeløp nedover mot fjorden.

Kvaliteter i det offentlige rom

Grønne korridorer med vannstruktur gir grunnlag for økosystem med fisk, insekter og planter. Et rikt biologisk mangfold tilknyttet boligbyen gir barn mulighet til å utforske naturen på egen hånd. Det har vært et mål å etablere turområder for barnehager, skoler, eldre og funksjonshemmede som har liten aksjonsradius. Aktivitetsflater, sittegrupper og lekeplasser blir møteplasser for de som flytter inn og etablerer seg i den nye boligbyen. De store felles uteområdene blir en utvidelse av den enkeltes bolig og vil øke bokvaliteten for alle som bor her, og gir en stor merverdi for alle som ferdes i området.