- De som står bak Marineholmen forskningspark er GC Rieber Eiendom, SIVA, ulike institusjonelle eiere og Universitetet i Bergen (UiB). Visjonen til forskningsparken er å skape et område der reisen fra forskning til faktura gjøres så kort som mulig. Dette har det blitt arbeidet med sin 1980-tallet, og vi har allerede klart å skape det sterkeste marine miljøet i landet, sier Tor Instanes som er administrerende direktør i Marineholmen forskningspark.

I dag arbeider cirka 1 000 personer innen det marine feltet på Marineholmen. UiB sitt institutt for biologi, Sars-senteret, Lakselussenteret, NIVA, Mattilsynet og flere private fiskevaksineprodusenter er lokalisert i forskningsparken, hvor det blant annet er store auditorier og felles laboratoriefasiliteter som kan leies til ulike fiskeforsøk. Målet med samlokalisering er at mennesker skal møtes og dele kunnskap.  Det er denne tanken de ønsker å bygge videre på når Marineholmen nå skal dobles i størrelse:

- Vi ønsker å bygge dette miljøet enda større, for vi har stor tro på dynamikken som oppstår når mennesker innen samme bransje møtes. Det kan føre til mange spennende resultater, tilføyer Instanes.

100 000 nye kvadratmetere

I løpet av de neste 10 – 15 årene er planen å utvikle Marineholmen ytterligere. Ambisjonen er å skape en ny bydel som også består av boliger i forskningsparken slik at Marineholmen får liv, aktivitet, servicetilbud og pulserende møtesteder også utenom arbeidstid.

- Det er veldig mange gode plussmomenter på selve Marineholmen. Her mellom fjorden og byens vakreste park, Nygårdsparken, ligger det Vitensenter for barn, Teaterscene, kulturkafe og Handelshøgskolen BI. Nabolaget Møhlenpris er allerede en vital bydel med et godt bomiljø. Når hlm arkitektur, b+b arkitekter og Smedsvig landskapsarkitekter sammen med Marineholmen forskningspark videreutvikler Marineholmen for høyere tetthet og nye funksjoner, ser de stedet i sammenheng med disse naboområdene. Vi organiserer bydelen i det historiske Bergenske bymønsteret med allmenninger fra park til sjø. Arkitektteamet vant konkurransen om denne oppgaven sommeren 2016. Da verftet Mjellem & Karlsen ble lagt ned, kjøpte forskningsparken hele det området som nå skal utvikles videre og hvor det skal bygges over 100 000 nye kvadratmeter, sier sivilarkitekt Gudrun Molden i hlm arkitektur.

- Vi ønsker en bydel som er fylt med liv og aktivitet, derfor skal det både være forskningsmiljøer her, ulike bedrifter som arbeider innen sjømat- og maritim sektor og boliger. I tillegg skal det være restauranter, handel og cirka 30 prosent av det som bygges skal være boliger. Vi ønsker å skape en ny vital bydel hvor det skjer noe hele døgnet, sier Instanes.

Ønsker å samle flere

Marineholmen har allerede i dag mye spennende virksomhet, de siste som flyttet inn i sitt nye bygg var DNV GL og Mattilsynet. Om et par måneder starter byggingen av enda et nytt bygg, her skal Lerøy Seafoodgroup og en aktør til flytte inn når det står klart:

- Målet er at det miljøet vi er i ferd med å bygge opp på Marineholmen skal tiltrekke seg flere bedrifter og marine forskningsinstitusjoner som Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet. Det arbeides med en konseptvalgutredning om samlokalisering. Hvis samlokalisering blir fasit, så mener vi at den eneste riktige lokaliseringen for disse institusjonene er på Marineholmen, da vil vi få enda mer og bedre marin forskning og forvaltning tettere på det marine næringslivet, forteller Instanes.

Norges svar på Silicon Valley

- Vi er i ferd med å flytte vår egen virksomhet til Marineholmen, sier Tanja Hoel som er administrerende direktør i NCE Seafood Innovation Cluster.

Sjømatklyngen fikk status som et «Norwegian Centres of Expertise» i bærekraftig sjømat, i 2015.

- Det har en veldig stor betydning at vi får samlet alle disse aktørene på ett område, det kan skape grobunn for et enda bedre og mer forpliktende samarbeid. Dette blir et kraftsentrum og på mange måter Norges svar på Silicon Valley innen sjømatområdet. Det har kommet en rekke nye og spennende bedrifter der allerede og vi ser at det er en veldig positiv utvikling på Marineholmen.

- Når Marineholmen er utviklet får vi et komplett økosystem med forskning, gründermiljøer, inkubator, innovasjonsklynger, innovative forskningsmiljøer, ulike laber og ikke minst studenter, fortsetter hun.

På mange andre steder i verden der det har vært stor vekst, har det gjerne skjedd rundt sterke akademiske forskningsmiljøer. Det er trenden på Marineholmen også. Forskningsmiljøet som er der i dag tiltrekker seg mange andre bedrifter som ønsker å være tett på disse forskningsmiljøene:

- Det som kanskje er mest spesielt med Marineholmen er nivået på bedriftene og forskningsmiljøene. De er ikke bare dyktige på egne fagfelt på et nasjonalt nivå, men faktisk er det verdens fremste forskningsmiljøer og verdens fremste aquakulturbedrifter som er tilstede der. Så her finner du hele den nasjonale sjømatklyngen samlet på ett sted, så vi gleder oss til den videre utviklingen på Marineholmen, sier Hoel til slutt.