I 1950 ble det avholdt et Nato-møte der det ble besluttet å bygge en kampflybase i nord. Valget falt på Bodø og halvannet år etter, på våren i 1952, ble den nye flyplassen åpnet. Siden man hadde det veldig travelt valgte man den rimeligste og enkleste løsningen, og derfor plasserte man flyplassen midt på Bodøhalvøya.

Forsvaret flytter

Rullebanen på dagens flyplass er svært slitt og har rundt ni års gjenstående levetid, i tillegg skal Forsvaret flytte sin kampflybase til Ørlandet. Disse to faktorene gjør at det nå åpner seg en anledning til å flytte dagens flyplass ut til sjøkanten på halvøya.

- Det gjør at vi kan frigjøre et areal som er like stort som Fornebu, og at vi i praksis dobler Bodøs byareal, dette løser arealutfordringene til Bodø på kort og lang sikt. Da kan vi bygge en grønn, kompakt og menneskevennlig by, sier Daniel Bjarmann-Simonsen som er prosjektleder for «Ny by – ny flyplass» i Bodø kommune.

At man får så mye nytt areal tilgjengelig på et sted som Bodø som er et logistikknutepunkt med både jernbane, vei, flyplass og havn gir store vekstmuligheter.

Smart by

- Vi ønsket å ha en større visjon enn bare å bygge en flyplass. Det må være innholdet vi skal fylle byen med som skal være interessant og derfor er visjonen vår å bygge verdens smarteste by. Da vi lanserte visjonen i januar fikk vi stor internasjonal interesse for planene våre og har holdt foredrag om dette på en rekke steder i Europa. Småselskaper som lager ulik teknologi som for eksempel sensorer i lyktestolper til gigantiske multinasjonale selskaper har vist interesse for planene våre, og det samme har en rekke undervisnings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner som ønsker å være med på utviklingen av verdens smarteste by, forteller Bjarmann-Simonsen.

Living lab

I Bodø ønsker de å bli et laboratorium for byutvikling, der man kan teste ut ny teknologi som for eksempel førerløse kollektivløsninger, og å se på hvordan alle byers ulike utfordringer kan løses på nye måter:

- Vi har alle storbyens utfordringer her, men i en liten skala, og det er enklere å teste ut nye teknologiske løsninger i mindre skala enn det er i en stor by. Siden pågangen var så stor har vi nå begynt å se på hvordan vi kan koble de globale aktørene, som har vist interesse, opp mot de lokale. Dette arbeidet starter nå, vi venter ikke på en endelig avgjørelse med hensyn til om flyplassen flyttes eller ikke, sier prosjektlederen.

Etter hvert har Bodøs planer også vakt nasjonal interesse, og siden planene ser ut til å kunne skape nasjonal verdi vil prosjektene i Bodø også utløse finansiering fra EU på mange av forskningsprosjektene.

- Mye av løsningen på klimautfordringene som verden står overfor ligger i lage kompakte, smarte byer, derfor henger byutvikling tett sammen med klima og miljø. Vi håper jo at de løsningene som vi finner frem til og utvikler her i Bodø på sikt kan brukes til utviklingen av smartere byer internasjonalt, avslutter Bjarmann-Simonsen.