Den britiske forfatteren Charles Dickens skrev i novellen ”Tales of two Cities (1859): ”It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness”. Disse ordene beskriver vår samtid på en forbilledlig måte.

På den storpolitiske scenen hersker det kaos: mannlige statsledere oppfører seg som barn og truer med å tilintetgjøre hverandre, terrorfrykten er blitt global, og fremmedfrykten sprer seg like hurtig som en kreftcelle. Men den som evner å se bak dette røykteppet, ser også at vi lever i den beste av alle tider. Upåvirket av storpolitikken jobber byene ufortrødent videre med å løse vår tids utfordringer.

Bærekraftbegrepet

Byene setter FN´s klimamål ut i livet, de bygger endringskapasitet for å håndtere flere mulige framtider, og de bruker teknologi for å involvere innbyggerne i de viktigste politiske beslutningene. De tre sidene av bærekraftbegrepet: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og økologisk bærekraft er dekkende for de strategiene våre framoverlente byer følger:

Sosial bærekraft er viktigst, og setter innbyggerne i sentrum av fremtidens byer. Smart Cities er et moteord som vi bør legge bak oss. La oss heller bruke ”inkluderende byer”. Til nå har veldig mye av hypen rundt ”smart cities” vært drevet av de store teknologiselskapene som skal selge sin software til byene.

Utviklingen har både vært teknologidrevet og styrt og de private selskapene. Straks innbyggernes behov settes i sentrum blir målsettingene endret. Den viktigste utfordringen i vår tid er det digitale skillet mellom de som har tilgang til og behersker den nye teknologien, og de som står utenfor. I USA er en av årsakene til den økende politikerforakten at politiske myndigheter ikke klarer å bruke teknologien til å inkludere innbyggerne og gjøre politikken transparent. Ingen byer kan være skikkelig smarte hvis ikke alle innbyggerne blir gjort smarte.

Må tenke på innbyggerne

En sivil revolusjon er også under oppseiling. Vi krever å bli invitert til å være med på den brede politikkutøvelsen. Politikk er for viktig til å bli overlatt politikerne alene. Ta for eksempel kommuneplanen. Den er styringsdokumentet til byene. Problemet til nå er at den omfattende prosessen bak utformingen av denne i liten grad involverer innbyggerne. Medvirkning utover plan- og bygningslovens minstekrav innfris kun i fem prosent av alle planprosesser. Vi kan ikke ha en byutvikling der planmyndighetene kun forholder seg til de private utviklerne, og hvis de ikke blir enige, skjærer politikerne i gjennom. Det er innbyggerne som får omkostningene ved byutviklingen og de må få en viktigere posisjon.

Grønnt må bli lønnsomt

Økologisk og økonomisk bærekraft må gjøres til to sider av samme sak. Du får ikke selskaper i den kapitalistiske økonomien til å bli grønne hvis det samtidig ikke er lønnsomt. Samtidig ser vi at den råvarebaserte økonomien er satt under kraftig press. Den vestlige økonomien har til nå vært basert på kraftige ressursuttak fra naturens skattkammer i den tro at ressursene er uendelige.

Denne lineære økonomien må erstattes av en sirkulær økonomi. Byene leder nå an i den kunnskapsdrevne økonomien der kunnskapen blir anvendt til å resirkulere og i noen tilfelles oppgradere ressursene. I bygge- og anleggsbransjen har det nå oppstått en omfattende transformasjon der materialer gjenvinnes, og det som til nå har blitt betraktet som søppel får økt verdi.

Skaper merverdi

Gjenvinningsbransjen er blitt en nøkkelaktør. Bare de kan lage en storstilt industri der materialer ikke bare blir gjenbrukt, men skaper merverdi når nye bygg skal oppføres. Bygg- og anleggsbransjen står for 40 prosent av alle klimautslipp. Når mursteinen, plasten, betongen, treveggene og glassvinduene og settes sammen på nytt, skaper dette bygg hvis viktigste endring er at nye materialer blir erstattet av økt arbeidsinnsats som resirkulerer de gamle materialene. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon. Ressursuttakene i naturen minimeres, samtidig som stadig flere kan få arbeid i den voksende gjenvinningsindustrien.

Gud skapte kanskje jorden, men det er mennesket som skapte byen. Mer og mer er det byene vi må stole på når det storpolitiske kaoset rykker nærmere. Og ser du kun på byene har framtiden aldri vært lysere.