– I stedet for å okke oss over stadig nye reguleringer og krav til universell utforming, kan vi se dem som en mulighet til å tenke nytt.
Det sier Trond Ramsøskar, daglig leder i Ramsøskar interiørarkitekter og tidligere president i Norske interiørarkitekters landsforening (NIL).

Hensikten med universell utforming er å gi alle like muligheter til deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Med visjonen om et universelt utformet Norge innen 2025 følger nødvendigvis også en del krav. Mange vil umiddelbart tenke at slike retningslinjer er hemmende når arbeidsplasser skal utformes, sier Ramsøskar.

– Mange arkitekter opplever at kravene til universell utforming ødelegger konseptet deres. De foretrekker rene, store flater hvor materialene de har valgt kommer til sin rett. Store markører og tydelige ledelinjer forstyrrer det arkitektoniske uttrykket. 

 

- Tvinge frem nytenkning

Selv ser han imidlertid annerledes på det. Han har gjort universell utforming til et bærende element i flere av sine interiører.

– Trangere rammer kan tvinge frem nytenkning og gjøre at vi tør å ta i bruk helt andre virkemidler enn vi ellers ville ha gjort. Målrettet bruk av farger og materialer er et godt eksempel.

Han trekker frem eksempelet Thon Congress Gardermoen, som Ramsøskar interiørarkitekter har innredet, og der universell utforming og dekor er to sider av samme sak. Møtesenteret kan huse 2700 mennesker, og dimensjonene gjør at kravet til oversikt og smidig trafikkavvikling er høyt – for alle gjester, uavhengig av funksjonsnivå. 

– Vi jobbet med skarpe kontraster, store tall og tydelighet i alle ledd. Det er litt som når du kommer inn på en flyplass. Da har du behov for å orientere deg umiddelbart: Hvor er toalettet? Og hvor er innsjekkingsskranken og kaffebaren? Det styrende prinsippet må være at det skal være enkelt å navigere.


Foto: Helle Aasand


Universelt, enkelt og allment

Slik kan vi tenke på arbeidsplassen og, mener Ramsøskar.

– De samme prinsippene kan anvendes på kontoret. Det skal være universelt, enkelt og allment slik at besøkende med en gang finner frem til det de har behov for: resepsjon, møterom, garderobe eller hva det måte være. Du behøver ikke å ha problemer med synet for å ha nytte av visuelle virkemidler myntet på synshemmede.

Arbeid og fritid glir stadig mer over i hverandre. Folk jobber litt hjemme, litt på kafé, litt på bibliotek. I møte med dette gjelder det å komme opp med mer fleksible løsninger og mer differensierte rom som dekker mange behov, sier Ramsøskar.

– Jeg tror på sofagrupper og fellesarealer – ikke bare som pauseareal, men også som arbeidsplass.


Ny balanse

Trond Ramsøskar tror på en løsning der medarbeiderne flytter seg omkring, men innenfor mindre grupper. Mer overordnet handler det om å finne en ny balanse, i en tid der grensene mellom konsulenter og fast ansatte viskes ut.


– Arbeidsgiver kan ha behov for fleksibilitet, blant annet fordi medarbeidere reiser mye og ofte deltar i lange møter utenfor huset, eller fordi innleide konsulenter fra tid til annen skal arbeide i lokalene. Da er det urimelig at mange pulter står tomme hver dag.  Medarbeiderne på sin side har behov for å føle tilhørighet til en gruppe og et arbeidsmiljø. Løsningen er å la åtte til ti ansatte dele for eksempel seks plasser, slik tas det hensyn til både arbeidsgivers og arbeidstakers behov.