Av Tore Brandstveit Haugen, professor, dr.ing ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU

I Norge, som et av de landene som tidlig ratifiserte avtalen, har regjeringen tidligere introdusert «Grønt skifte - klima og miljøvennlig omstilling» som veien videre for å redusere klimagassutslippene fram mot 2050. Det er nødvendig med en utvikling av nye produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø. Noen av de viktige tiltakene er å redusere utslippene innen bygg, anlegg og eiendom (BAE).

Hva blir konsekvensen?

Ved Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning har vi stilt spørsmålet om hva som blir konsekvensene av nye tekniske forskriftskrav for drift av nye bygninger og for oppgradering og utvikling av vår eksisterende bygningsmasse. Nye bygninger har ikke bare lavt energiforbruk, men de kan være passivhus og nullutslippsbygninger. Vi ser også at det er mulig, både i forskning og i praksis, å få til pluss-hus eller Powerhouse som kan levere fornybar energi til nettet.

Det ligger også store muligheter i utviklingen av smarte byer og smarte nabolag. Det nye «Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities» stiller spørsmålet om hvordan bærekraftige nabolag og byer skal bli planlagt, utformet, bygd og forvaltet over tid. Hva vil dette bety for strategisk eiendomsutvikling og -forvaltning? Er det en god nok sammenheng mellom nye bærekraftige bygninger og bærekraftig eiendomsdrift? Og hva med eksisterende bygninger; kan de oppgraderes i forhold til nye krav? Hvordan kan eiendomsdrift bidra til lavere utslipp?

Sterkere tankegang

For å nå de ambisiøse klimamålene for BAE-næringen, trengs det en sterkere og mer helhetlig tankegang for planlegging og prosjektering av bærekraftige bygninger og for å utvikle mer bærekraftig eiendomsforvaltning/facility management (FM). Vi må bygge bro over det tradisjonelle gapet som er mellom design, bygging og FM ved å utvikle løsninger som baseres på livssyklusanalyser.

«Det grønne skiftet» for eiendomsutvikling og -forvaltning må også være en koordinert tilnærming fra planlegging på strategisk og taktisk nivå til gjennomføring på operativt nivå. Vi har sett er at nye TEK forskriftskrav og utviklingen av passiv og nullutslippshus stiller ekstra krav til kunnskap og kompetanse i alle faser, og spesielt for bruk og drift av bygninger.

 

Tore Haugen

BEDRE KOMMUNIKASJON: Vi ser behovet for å utvikle bedre konseptuell forståelse og kommunikasjon mellom strategisk/taktisk og operasjonelt drift og bruk av bygninger og eiendommer, skriver Tore Brandstveit Haugen. Foto: Anne Jørgensen Bruland


 

Lavere klimagassutslipp

Våre vurderinger er basert på livsløpsanalyse for energiforbruk og samlet utslipp av klimagasser for bygninger. Vi ser også at den strategisk eiendomsledelsen må tilrettelegge for effektiv og bærekraftig FM. I case-studier utført av våre masterstudenter i løpet av de siste to årene, har studentene kartlagt hvordan bærekraftig FM blir håndtert taktisk og operasjonelt i store offentlige institusjoner, og hvordan miljømål blir ivaretatt som en del av strategisk eiendomsledelse.

Casestudiene har i hovedsak vært universitetsbygninger, men bygninger hos noen andre institusjoner har også blitt inkludert i studiene. Studentene har kartlagt både nye og eksisterende bygninger, og det har vært interessant at verneverdige bygninger ved både NTNU og Universitet i Oslo kan utbedres slik at en oppnår energieffektivisering og lavere klimagassutslipp.

Bedre kommunikasjon

Våre funn tyder på at den integrerte tilnærming basert på en forståelse av livsløpsperspektiv i planlegging, design, bygging og FM normalt er tilstede i nye byggeprosjekter, men kunnskap om miljøpåvirkning og reduksjon av utslipp av klimagasser ved utforming av nullutslippsbygninger bare er tilstede i forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi ser også behovet for å utvikle bedre konseptuell forståelse og kommunikasjon mellom strategisk/taktisk og operasjonelt drift og bruk av bygninger og eiendommer.