Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utarbeidet veikartet som et innspill til regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft. Det har konkrete anbefalinger til strakstiltak både for byggeiere og myndigheter. En rekke store eiendomsaktører har allerede sluttet seg til anbefalingene.

– En del av dette er tiltak vi har jobbet med i en årrekke, men de er ikke mindre viktige av den grunn, understeker Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen, fagansvarlig energi og miljø i Hjellnes Consult.

#1 Mange er miljøsertifisert

Første anbefaling er å miljøsertifisere organisasjoner etter ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Dette har etter hvert blitt vanlig.

– De aller fleste rapporterer nå i forhold til et miljøsystem. ISO er mest aktuelt for dem som jobber internasjonalt, mener Eriksen.

Hjellnes Consult er selv Miljøfyrtårn-sertifisert.

– I tillegg har vi et system for å miljøsertifisere prosjekteringen vi leverer, og dette er en del av vårt KS-system, opplyser miljørådgiver Eirik Rudi Wærner. Selskapet har i flere år jobbet med å utvikle Miljøfyrtårn-kriterier for prosjektering. Dette betyr at alle rådgivere må resertifisere seg etter de nye kravene.

#2 Fossilfri oppvarming

– Det er veldig lett å stille seg bak anbefalingen om å fjerne fossil oppvarming. Utfordringen handler først og fremst om alternativer til fossil topplast, mener Kjetil Lindberg, rådgiver VVS/Energi. For bygninger innenfor konsesjonsområder for fjernvarme kan det være et alternativ å koble seg på fjernvarmenettet. Velger du varmepumpe, trenger du topplast.

– Her er fossilfrie valgmuligheter begrenset; i praksis til bioolje, biobrensel eller elektrisitet, sier Lindberg.

Bioolje krever en liten ombygging av oljekjelen, mens biobrensel som bark eller pellets krever ny kjel. Biobrensel er lite aktuelt i byer.

– Elektrisitet er fleksibelt, men kan gi utfordringer med overføringskapasitet til bygget, poengterer Lindberg.

 

Kjetil Lindberg

HJELLNES CONSULT: Kjetil Lindberg, rådgiver VVS/Energi i Hjellnes Consult. Foto: Hjellnes Consult


 

#3 Velg giftfrie bygningsprodukter

Det å unngå bygningsprodukter med helse- og miljøfarlige stoffer kan være vanskelig.

– Særlig når det gjelder maling og fugemasser, sier Wærner.

Det finnes alternativer, men det er ikke alltid at de oppfyller kundens ønsker. Den største utfordringen er når produsenten har valgt bort innsatsstoffer som har faremerking, og alt ser fint ut på papiret.

– Da må vi vurdere om de alternative stoffene som ikke er deklarert holder mål. Ved ombygging eller riving er det påbudt å kartlegge omfanget av farlige stoffer gjennom en miljøkartlegging, og her er vi blant de ledende i Norge, sier Wærner.

#4 Innfør miljøledelsessystem

BREEAM-In-Use er eksempel på et system byggeiere kan bruke til å gå gjennom sin portefølje og planlegge forbedringer.

– Dette er ikke noe revolusjonerende; det er egentlig et gammelt enøk-verktøy. Men det er et utrolig viktig punkt, mener Eriksen.

Ofte er det bare enkle grep eller tiltak som skal til for å spare energi og bedre miljø.

– Først og fremst handler dette om å øke bevisstheten om hva som er mulig, sier Eriksen.

#5 Tenk på takflater som en ressurs

Kan takflatene brukes til overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt? Veikartet anbefaler å utrede dette.

– Veldig mange takflater står uutnyttede. Takareal er en ressurs som kan utnyttes, understreker Eriksen.

Det er viktig å vurdere om takflater kan utnyttes til fordrøying av overvann, men også energiproduksjon vil bli mer aktuelt fremover.

– Og hvorfor ikke ha en hage på taket, eller planter som kan øke det biologiske mangfoldet i området, sier Eriksen.

Takflater kan inngå i eiendommens blågrønne faktor, som er viktig for biologisk mangfold og lokal overvannshåndtering.

#6 Innovasjon krever tilrettelegging

Veikartet anbefaler å premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering.

– Skal vi få til innovasjon, må prosjektene rigges slik at de legger til rette for det. Hvis byggherrer bestiller tradisjonell totalentreprise, får de ikke innovasjon, understreker Roar Smelhus, direktør Marked og forretningsutvikling.

Innovasjon bør inngå i tildelingskriterier.

– Prosjektet må ha noen som tilrettelegger for innovasjon og har ansvar for det. Vi kan ikke forvente at  de samme aktørene som har prosjektert tradisjonelle løsninger plutselig skal gjøre ting på nye måter uten å bli forklart det, mener Smelhus.

#7 Krev plan for gjenbruk av materialer

Arkitekten bør utarbeide planer for hvordan materialer kan demonteres og gjenbrukes, anbefaler veikartet.

– Å tenke sirkulærøkonomi på denne måten blir stadig mer viktig. Poenget er å velge materialer som gir lavest mulig utslipp gjennom livsløpet, sier energi- og miljørådgiver Jeanette Bøe. Klimagassregnskap og livssyklusanalyse (LCA) er nyttige verktøy for å vurdere materialers miljøegenskaper i hele livssyklusen.

– Dette er helhetlige vurderinger som gjør det lettere å velge et materiale som kanskje koster mer i innkjøp, men som er bedre over livsløpet. Statsbygg har innført klimagassanalyser i alle sine nybyggprosjekter, og da vil andre også følge etter. Vi ser at etterspørselen øker, opplyser Bøe.

 

Jeanette Boe

HJELLNES CONSULT: Energi- og miljørådgiver Jeanette Bøe i Hjellnes Consult. Foto: Hjellnes Consult


 

#8 Be om beregnet, reell energibruk

I tillegg til beregningskrav i teknisk forskrift anbefaler Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom å bestille beregnet, reell energibruk – og dokumentasjon av tiltak som er gjort for å få ned forventet, reell energibruk i drift.

– Evaluering mot forskrift bruker standardiserte verdier, men de forteller sjelden sannheten om byggets energibruk. Et reelt energibudsjett vil gi eier en mye bedre målestokk på hvor mye energi bygget faktisk krever i drift. Det kan også motivere til å gjøre tiltak som ikke gir uttelling i forskrifts-evalueringen, men som like fullt vil gi byggeiere faktiske besparelser på bunnlinjen. At byggherrer faktisk etterspør dette er derfor en god anbefaling, mener Lindberg.

#9 Fremtidens rådgiver er materialrådgiveren

Velg bygningsprodukter med lave klimagassutslipp, som dokumenteres gjennom EPD-er (Environmental Product Declaration), inneklimamerke eller Svane-merket.

– Dette er viktig for ombruk og sirkulærtankegangen, og det er ikke gitt at nye materialer er det beste valget når man skal bygge. Riktig valg krever kunnskap om hele livsløpet til materialer. Vi tror materialkunnskap kommer til å bli en veldig viktig kompetanse fremover, sier Smelhus.

#10 Fossilfri byggeplass: Godt på vei

Anbefalingen om å etterspørre fossilfri byggeplass bør ikke være vanskelig å etterkomme.

– Det er en logisk følge av miljøoppfølgingsplaner. Og det skjer jo allerede. For eksempel har Omsorgsbygg og Bellona samarbeidet om å realisere seks fossile byggeplasser. Alle har svart på dette kravet og tilpasset seg, sier Wærner.

Foreløpig har nok ikke så mange entreprenører utstyr for fossilfri byggeplass, men ved å stille krav kommer de fort på banen.