Den store veksten krever god planlegging. Vi trenger utbygging av barnehager, skoler, kulturbygg, idrettsanlegg og boliger. Samtidig som vi må planlegge for vekst skal vi sikre kvaliteten og nå ambisiøse klimamål om 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp.  Selv om dette er en utfordring, så viser veksten samtidig at Oslo er en attraktiv og konkurransedyktig by. Skal Oslo være like attraktiv i fremtiden krever det at vi har et høyt tempo og kvalitet i byutviklingen. Derfor har vi bestemt at veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.

Byutviklingsstrategi

Byrådet har fremmet en ny kommuneplan for Oslo frem mot 2030. Vi har vurdert hvor og hvordan veksten best kan møtes. Resultatet viser at vi har nok areal i Oslo innenfor byggesonen, uten at vi trenger å bygge ned Marka eller byens grønne parker, forutsatt at det fortettes der infrastrukturen tåler det og kollektivtilbudet er best.

Gode kommunikasjoner er avgjørende

Byplangrepet muliggjør mot 2030 bygging av over 120 000 boliger og ca 7,8 millioner m2 næringsareal. Men veksten utfordrer infrastrukturen. Skal vi få realisert potensialet og sikret kvaliteten mens byen vokser er vi nødt til å sikre gode kommunikasjoner. Det betinger utbygging av kollektivtiltak som Lørenbanen, Fornebubanen, t-bane til Ahus og ny togstasjon på Breivoll. Også veitunellen som er en del av Oslopakke 3 som Røa tunell, Manglerud tunell og lokk over E18 ved Filipstad er viktig.

Det må bygges tettere og høyere

For å utvikle byen uten å ta av grønne lunger, må vi tillate høyere og tettere bebyggelse der kollektivtilbudet er best. Da må vi fortette langs det eksisterende banenettet og vi legger derfor opp til økt boligbygging ved 1 av 3 T-banestasjoner. Fortetting der det er god kollektivdekning og der flere boliger bygger opp under handels- og servicetilbudet i nærmiljøet, er miljøvennlig. Vindern og Røa er eksempler på dette. Ved å bygge tettere rundt knutepunktene, kan vi også ha strenge regler lenger unna og i småhusområdene. Det gir Oslo i sum et mer variert og mangfoldig boligtilbud. Konkret betyr dette en særlig satsing på Indre by, inkludert Fjordbyen, Vestkorridoren og det vi har kalt «Hovinbyen».

Hovinbyen tar form

Hovinbyen er Oslos største utviklingsområde, større enn Fjordbyen. Området er på størrelse med Oslo sentrum innenfor Ring 2, og strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. Byrådet har lagt til rette for boligutvikling på sentrale områder som Økern, Vollebekk, Ulven og Breivoll. Området har potensiale for å huse om lag 50 000-60 000 mennesker, i tillegg til de rundt 40 000 som bor der i dag. I tillegg kan det etableres minst 50 000-100 000 arbeidsplasser, noe som vil gi mer enn en dobling av antall arbeidsplasser i området.

Nærheten til sentrum gjør at Hovinbyen vil være en forlengelse av «den tette byen», som en overgang mellom dagens indre by og Groruddalen. Med Ring 3 i tunell fra Økern til Sinsen og Lørenbanen er ny teknisk infrastruktur snart på plass.

Gjennom et omfattende planarbeid legges nå rammene for utviklingen. Gang- og sykkelveier, grøntdrag og kommunale veier skal binde dette enorme området sammen. Og ikke minst skal nødvendige skoler, barnehager og boliger bygges for alle de som ønsker å bo, leve og etablere seg i Oslo.