Da vi startet forelå det en ferdig regulering av tomten. Den anga blant annet volumoppbyggingen og la føringer for hvilke rammer vi måtte forholde oss til videre i prosjektet, som for eksempel inntrukne toppetasjer. I kjøpsavtalen som utbyggeren, Bane NOR Eiendom, hadde med Eiendoms- og byfornyelsesetaten, som solgte tomten, var det oppgitt en rekke miljømål som også ga føringer for hvordan prosjektet til slutt ble, sier Thomas Aakerøy, som er arkitekt i 4B Arkitekter.

– Vi kunne enten få bygget antatt som et forbildeprosjekt via Future Built, få bygget BREEAM-sertifisert, eller tilpasse det til ulike krav som Eiendoms- og byfornyelsesetaten hadde formulert. Forprosjektet ble utarbeidet basert på miljømålene fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten, som innebar blant annet  krav om at CO2-utslippene innenfor områdene transport, energi og materialbruk skulle reduseres med minimum 50 prosent, derfor var dette et prosjekt som ga oss mange spennendeutfordringer, smiler Aakerøy.


Thomas Aakerøy er arkitekt i 4B Arkitekter. Foto: Tove Lauluten


Først i landet

Da Hollenderkvarteret var innflytningsklart i høst hadde det blitt det aller første BREEAM-sertifiserte boligprosjektet i Norge.

– Da vi startet detaljprosjekteringen forelå ny standard for BREEAM-sertifisering av boligprosjekter, og prosjektet ble omarbeidet. Vi var godt rustet til å møte BREEAM-kravene da de forelå, siden vi hadde innarbeidet mange miljøaspekter i dette prosjektet allerede, fortsetter han.

Mange leilighetstyper

Boligprosjektet består av 62 leiligheter, og det er stor variasjonen i areal og antall rom. De minste er toroms leiligheter på cirka 40 kvadrat, mens de største er på rundt 100 kvadratmeter med en egen utleiedel.

– Vi ønsket en litt større variasjon i leilighetstyper enn det som er vanlig i slike prosjekter, for å avspeile et bredt spekter av urbane beboere. Blant annet tegnet vi noen større toroms leiligheter med kjøkkenet som atskilt rom og separat gjestetoalett. Vi ble møtt med noe skepsis fra megler, men det viste seg at disse leilighetene ble veldig godt mottatt i markedet. Det viser at bokvalitet selger, forklarer Kari Linderud som er arkitekt og daglig leder i 4B Arkitekter.

En lang rekke miljøhensyn

Et tiltak var å fordrøye overflatevannet når det regner:

– Prosjektet er bygget uten parkeringskjeller under uteområdene. Så i stedet for å bruke grønne tak kunne vi bruke bakgården hvor det er skikkelig jordsmonn, grønne vekster og store bjørketrær. Bygget er også konstruert som et passivhus med lavt energibehov for oppvarming og til belysning er det brukt ledlys for å spare energi.

Det er ekstra mye isolasjon i vegger og tak, mens vinduene og dørene har spesielt gode U-verdier. Vi satt krav om at en viss andel av byggematerialene skulle være Svanemerket, og vekstene i bakgården skulle være stedegne og ha økologisk verdi slik at de tiltrekker seg bier og andre innsekter, for å nevne noe, sier Linderud.

I første etasje er det næringslokaler og en sykkelparkering som er spesielt godt tilrettelagt. Dette inngår også som en del av miljøtankegangen, sier Aakerøy.

– Formålet er at sykkel lettere skal bli et alternativt og fullverdig transportmiddel uavhengig av årstid. Derfor er sykkelparkeringen under tak og inneholder blant annet ladepunkter for el-sykler, sier han.

Flere spesielle utfordringer

Ønsket om energieffektivitet og materialminimering på den ene siden og det faktum at Schweigaardsgate befinner seg i rød støysone, gjør valg av materialer spesielt utfordrende siden gode støydempende materialer ofte er mer Co2-intensive. Leilighetene er lyse, med mye vindusareal. Det er en utfordring når bygningen samtidig skal være et passivhus.

– Til tross for noen utfordringer, kan vi  se tilbake på et prosjekt som har blitt svært vellykket på veldig mange måter, avlutter Linderud.