Av: Dr. Antje Junghans, professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU

I denne sammenhengen er det avgjørende å fremme kunnskap for miljøvennlig og sunn drift og forvaltning av bygninger. Hvordan kan innovative konsepter støtte brukernes trivsel og produktivitet i et bærekraftig arbeidsmiljø?

Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning ved NTNU har tatt utfordringen med å utvikle innovative løsninger. Senteret, som har 10 års jubileum i 2015, har som mål å integrere bærekraftig utvikling, arkitektur, bygging og eiendomsforvaltning i et livsløpsperspektiv.

Som et resultat er det etablert to masterprogram i eiendomsutvikling og forvaltning, flere forskningsprosjekter, et betydelig antall vitenskapelige publikasjoner, og et voksende nettverk, nasjonalt og internasjonalt.

Siden 2011 har Sustainable Facilities Management (SFM) vært et viktig fokus og læringsmål for forskningsprosjekter, og det er etablert masterkurs i SFM ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Siste utvikling er etablering av forskningsprosjektet  MINDER, finansiert av Norsk Forskningsråd for 2013-16. Flere fakulteter ved NTNU, i samarbeid med ZEB (Research Centre for Zero Emission Buildings), er involvert. Forskningsgruppen studerer energieffektive bygninger og krav til energiforvaltning.

Prosjektet ønsker å bidra til positive ringvirkninger mellom bygning og dens bruk og drift i hverdagen, og via innovative løsninger øke energieffektivitet. Undersøkelser viser et energigap mellom tiltenkt og faktisk ytelse, og prosjektets formål er å utvikle en dypere forståelse av dette gapet.  Underliggende faktorer kan være feil modeller, feil i konstruksjonsfasen, dårlige rutiner for kontroll og evaluering - eller avvik fra tiltenkt bruk for sluttbrukere og operatører. Prosjektet har spesiell fokus på interaksjon mellom aktørene for bygningsdesign, konstruksjon og operativt nivå.

Hovedtema for høstens internasjonale kurs i Sustainable Facilitites Management var ledelse av energieffektive bygninger, der studentene så på beste praksis i Trondheim. NTNU vektlegger kobling mot næringslivet ved at bedrifter brukes som case i undervisningen.

Casestudiene hadde fokus på energiledelse og –prosesser, likheter og forskjeller internasjonalt,  teknisk infrastruktur og brukermønster. Studentene ga forbedringsforslag til hvordan energieffektive bygninger skal se ut og forvaltes i fremtiden. Et team på fire sto for beste plakat for 2014, og de kan dermed delta i en internasjonal plakat-konkurranse på en FM-konferanse i Glasgow i 2015 (EFMC).

Et viktig siktemål for NTNU er å koble forskning og undervisning med tanke på kunnskapsutvikling og anvendelse, og sikre at dagens studenter er rustet til morgendagens utfordringer. Slik sett er Trondheim og verden det beste laboratorium for undervisning, forskning og innovasjon.

Samspill kompetanse og kommunikasjon - nøkkelen til effektiv energistyring

Næringsbygg må drives med flere hensyn i mente. Når det kommer til energiforbruk er det ofte hensynet til godt inneklima på den ene siden og økonomi på den andre som settes i spenn. Heldigvis finnes det eksperter som vet å balansere disse hensynene, samtidig som de sparer gårdeier og leietaker for betydelige summer.

Mye å hente

Første prioritet i driften av et næringsanlegg vil som oftest være leietakers tilfredstillelse, for å forsikre lange og gode kundeforhold. - Gårdeier er opptatt av sine leietakere som igjen er opptatt av inneklima da dette er kritisk for god arbeidsproduksjon, forklarer Tore Kyvik, administrerende direktør i Neas Teknisk Drift. Denne prioriteringen kan gå unødvendig hardt utover energiforbruket. Et eksempel kan være et bygg som har begynt å sette i gang ventilasjonen ekstra tidlig om morgenen for å sørge for et kjølig kontor i sommermånedene, men som ikke nedjusteres på høsten. - Energiforbruket krever kontinuerlig overvåking, utdyper Vegard Sundby, leder for energi i EVR-Norge. - Det kan være mange kWh å spare på å være observant.

Må forstå sammenhengen

- Kompetanse på feltet er en ting, men det er minst like viktig å kunne kommunisere dette til teknikerne, sier Sundby og fortsetter - det er viktig at kompetansen blir med ut til de som drifter anleggene slik at de gode tiltakene blir satt ut i live. En Kritisk suksessfaktor er at energiekspertene og drifterne spiller på samme lag og gjør hverandre gode. Hensikten med en ekstern energirådgiver blir i så måte å kombinere praktisk og teoretisk informasjon for å bruke dette til regelmessig tilsyn av et bygg. På denne måten kan gårdeiere ende opp med å spare gode penger. - Vi opplever at det er mye som skurer og går der ute forklarer Kyvik, og utdyper at det er mange lavt hengende ”energifrukter” som ofte gir store raske besparelser så snart de blir avdekket.