-Det ultimate målet er å utvikle kunnskap og konkurransedyktige løsninger som gjør det mulig å realisere bygninger med null utslipp av klimagasser i løpet av byggets levetid; fra fremstilling av materialer, oppføring, bruk og helt til byggets avhending, forteller Gustavsen.

ZEB-senteret ved NTNU og SINTEF ble startet i 2009 og har siden da blant annet jobbet med ni byggeprosjekter, hvorav fem nå er ferdigstilt. Ett av prosjektene man nå starter å bygge er Heimdal VGS i Trondheim.  26 000 kvadratmeter skal oppføres uten at utslipp fra materialer og drift påvirker miljøet.

-Dette hadde ikke vært mulig uten partnerene våre. Byggebransjen viser at de tar ansvar for en bærekraftig fremtid når de inngår partnerskap med oss, sier Gustavsen, og understreker at samarbeidspartnerene representerer bransjens mest fremtidsrettede bedrifter.

Nyskapende

Fordi over 50 prosent av klimagassutslippene fra en bygning kommer før bygget er oppført, er man nødt til å overkompensere senere. Derfor må nullutslippsbygg produsere sin egen strøm, og helst litt til. ZEB-senteret regner med at et nullutslippsbygg har en levetid på 60 år, men ZEB-senteret er mer enn bare ingeniørkunst og klimaregnskap.

-I tillegg til ingeniører jobber vi også med antropologer, sosiologer og psykologer som ser på hvordan folk bruker byggene og den tilhørende teknologien slik at vi kan utforme bygg som er enda mer menneskevennlige i fremtiden.

Verdensledende

EU har vedtatt at nær-null energibygg skal være standarden fra 2020; en del av byggene ZEB-senteret er med på å bygge er mye mer ambisiøse enn dette kravet, sier Gustavsen.

-Norge ligger langt fremme på dette feltet, det som skiller den norske tilnærmingen fra EU sin er fokuset på nullutslipp av klimagasser, det gjør fokuset bredere slik at byggene blir mer energieffektive, bruker mer miljøvennlige materialer, benytter teknologi for fornybar energiproduksjon og tar hensyn til hele bygningens livsløp, understreker Gustavsen

-Det er noe høyere investeringskostnader i nullutslippsbygg, men i et levetidsperspektiv vil regnestykket kunne se annerledes ut, både fordi byggene blir mer energieffektive, men også fordi man driver energiutveksling med strømnettet, forklarer Gustavsen. Etterhvert som teknologien vi bruker blir hyllevare vil merkostnadene gå ned, men de virkelige store utslagene ser vi nok først når vi begynner å produsere nullutslippsområder, fortsetter han.

ZEN – et nabolag i harmoni

-Nullutslippsbygg er bare første steg på veien, neste fase for ZEB-senteret er nullutslippsområder, det er der du har mulighet til å skape den synergien som gir størst utslag i klimaregnskapet. I et nullutslippsområde vil for eksempel et bygg med varmeoverskudd kunne sende noe av dette til et bygg som har varmeunderskudd, sier Gustavsen, før han påpeker at noe infrastrukturen som kan benyttes, som fjernvarmenettet i flere norske byer, allerede er på plass.