ByBi er Oslos urbane birøkterlag, organisert som et lokallag under Norges Birøkterlag. ByBi er også en viktig miljøorganisasjon med fokus på grønn blomstrende byutvikling.

Vi er et nettverk av røktere, bieentusiaster, pollineringsinteresserte og grønne byutviklere, sier Camilla Brox som er daglig leder i miljøorganisasjonen.

Biene trenger grønne, blomstrende områder

Biene trenger pollinatorvennlige vekster som sikrer dem mat gjennom hele sesongen. Problemet i byene er at det oppføres nye bygg på steder hvor det tidligere var grøntområder. Plener og grønne lunger bygges ned.

– Det byr på utfordringer for artsmangfoldet, men også det å klippe plenene helt ned gjør at næringsgrunnlaget blir dårligere. Derfor er det også behov for å spre kunnskap om hvordan vi best kan skjøtte grøntarealene i byen, fortsetter hun.

ByBi samarbeider både med private aktører, byutviklere og Oslo kommune for å sikre biologisk mangfold.

– Kunnskap er helt essensielt, for det er fort gjort for en eiendomsutvikler å legge et grønt tak og tenke at alt er i orden. Men det er det ikke, du må også sikre at det grønne taket har riktig type blomster som biene trenger. Bymiljøetaten har gått i bresjen for ulike mindre, men veldig gode prosjekter, som for eksempel å anlegge blomsterenger i rundkjøringer og andre områder. Slike tiltak gir riktige signaler og er viktig for å sikre levevilkårene for pollinatorene.

Lobby- og kursvirksomhet

På mange måter er ByBi 50 prosent birøkterlag og 50 prosent miljøorganisasjon.

– På den ene siden bruker vi mye tid på lobbyvirksomhet siden det er en viktig del av virksomheten vår. På den andre siden arbeider vi mot medlemsmassen. For omlag 400 arrangerer vi ulike medlemsaktiviteter der de årlige grunnkursene i birøkting er viktigst. I år hadde vi faktisk 70 medlemmer på kurs. Det viser at det er en økende interesse og at stadig flere ønsker å bli birøktere i byen, sier Brox.

Kartlegging og praktisk informasjon

ByBi kartlegger også sårbare områder slik at de ikke stimulerer til økte bestander av honningbier i områder hvor de kanskje kan komme i konflikt med for eksempel truede humlearter. I tillegg er opplæring og informasjon om helt enkle, praktiske ting en viktig del av arbeidet.

– Samarbeidet vi har med gravlundene er et godt eksempel på det. De klipper ikke lenger alle plenene helt ned på hele gravlunden, men lar områder stå slik at biene finner næringsgrunnlag. Gravlundene informerer også om dette, slik at de besøkende forstår at det er en bevisst tanke bak uklipte plener i enkelte områder. Det bidrar til å øke bevisstheten til de som besøker stedet, forklarer Brox.

Oslo S er en grønn sommereng

Det har blitt lekt med tanken om å legge sedummatter med bergknappvekster mellom og rundt togskinnene på Oslo S. I dag er det stort sett bare stein og betong i dette området.

– Bildet av ideen ser både spennende og vakker ut, og kan sikkert realiseres. Det som ville vært viktig i et slikt prosjekt er å plante vekster som gir blomster fra tidlig vår til sent på høsten. De bør være stedegne, unngå svartlistede arter og gjerne inkludere rødlistede. Miljøgevinstene er flere, for i tillegg til å gi mat til biene, ville også et slikt grøntanlegg bidratt til å redusere svevestøv og fordrøye overflatevann når det regner, tilføyer hun.

Satser offensivt og tar sosialt ansvar

Byutviklerne må kjenne til hva de kan og bør gjøre når de bygger ut slik at de sikrer biologisk mangfold. Derfor har ByBi opprettet "ByBi Bistår" hvor de bidrar med fagkompetanse i mange typer prosjekter.

– I forbindelse med at Oslo er miljøhovedstaden for 2019 tar vi også en aktiv rolle for å vise frem en del av arbeidet vårt. I tillegg er vi opptatt av å ta et sosialt ansvar utover det som har med miljø å gjøre. Derfor legger vi til rette for sosial inkludering og tilbyr arbeidstrening til mange som har falt utenfor. Det er med andre ord mange positive ting som går hånd i hånd i våre prosjekter, konkluderer Brox.