Befolkningsveksten og klimaendringene gjør det nødvendig å utvikle både byer og tettsteder på nye måter. I perioden etter krigen har det blitt foretatt en historisk rask nedbygging av vassdrag, grøntstrukturer og naturmangfold der folk bor. Nå er det mange som etterspør grønnere byer.

- Vi har et klima som forandrer seg. Det har medført at vi i langt større grad enn før får korte, men svært intense regnbyger som inneholder så mye vann at vann- og avløpssystemene ikke klarer å ta unna nedbøren fort nok. Derfor trenger vi tiltak som fordrøyer vannet, og da er for eksempel grønne tak et godt hjelpemiddel. Vann- og avløpsetatene i de fleste byene våre har innsett at de ikke klarer å dimensjonere avløpssystemer som er store nok, og derfor ser mange av dem på andre tiltak, sier Johanne Sæther Houge som er rådgiver for klima, forbruk og energi i Naturvernforbundet.

- Det går også an å bruke enkelte grønne områder og tak til å plante mat, men uansett er grønne arealer bra for biologisk mangfold, blant annet for insekter som bier og humler. Men det som også er viktig at det ikke blir plantet fremmede arter som ikke hører hjemme i den norske naturen, fortsetter hun.

Sedumtak

Grønne områder er også bra for livskvaliteten. Utbyggingen i Nydalen er et eksempel der man har prøvd å bruke minst mulig asfalt, men heller mest mulig grønt. Bygningene er stort sett også toppet med grønne tak, hvor de fleste av dem er såkalte sedumtak. Dette er grønne tak som krever lett oppbygging. Det betyr at det som regel kan legges sedumtak på eksisterende tak uten at takkonstruksjonene må forsterkes. Plantene som de grønne takene består av er sukkulenter, planter med tykke blader, og slektsnavnet er Sedum, eller Bergknapp, som vokser naturlig over hele landet. Om sommeren blomstrer de med hvite, gule og rosa blomster.

Sedumtakene bidrar også til at temperaturen dempes på varme dager fordi sola absorberes på en annen måte fra disse takene enn fra asfalt og takpapp. Dette gir et langt bedre mikroklima.

 

POSITIV: - Vi tremger tiltak som fordrøyer vannet, og da er for eksempel grønne tak et godt hjelpemiddel, sier Johanne Sæther Houge som er rådgiver for klima, forbruk og energi i Naturvernforbundet. Foto: Grønne jenter


 

Grønt på Oslo S

Bengt Tovslid i Bergknapp har lansert ideen om å legge sedummatter på hele sporområdet på Oslo S. Et område som er mer enn 50 000 kvadratmeter stort. I følge Tovslid ville dette kunne blitt Norges største blomstrende flate med et yrende liv. Samtidig ville sedumplantene renset svevestøv og bedret luftkvaliteten for hele området.

- Skissen ser veldig spennende ut og utfordrer måten vi tenker byplanlegging på. Det er sikkert noen flere forhold som må ivaretas i forhold til togavviklingen, så om dette i det hele tatt er mulig vet jeg ikke. Men det er helt sikkert at hvis vi hadde fått mer grønt i dette området, så ville det blitt mye mer attraktivt enn det er i dag. Grønne planter ville også virket støyreduserende. Selv bor jeg ikke så langt unna Oslo S, så jeg kjenner jo at det er behov for grønne lunger i dette området av byen også, tilføyer Sæther Houge.

Lær av danskene

- Mitt inntrykk er at de som driver med byplanlegging og bygger hus kanskje har blitt noe flinkere til å få inn flere grøntområder og litt flere grønne tak enn tidligere. Men se på København. Der tenker de på klimatilpasning og god grønn byutvikling samtidig. Så langt opplever jeg ikke at norske byplanleggere har kommet enda, så vi har fortsatt et stykke å gå i forhold til våre nordiske naboer.