Sandaker kjøpesenter har det siste året fungert som et laboratorium for GRINs selvutviklede system, PantePosen.

Systemet lar deg leie et bærenett, og du mottar pant når du leverer det tilbake. GRIN sørger for at bærenettet vaskes og settes ut igjen – klar til en ny runde hos en ny kunde.

Enkle teknologiske løsninger, som påsydde scanningsmerker og en digital betalingsløsning, gjør at GRINs system nå er modent for vekst.

– Vi har skapt en plattform for gjenbruk, og vil avskaffe typiske engangsprodukter. Plastposen er billig og forbruket for høyt. Resultatet er forsøpling, forteller Lars-Martin Berglund.

Berglund er gründeren bak selskapet, som han ga navnet GRIN med en klar referanse til sin egen holdning til miljøproblemene.

– Det lar seg ikke løse ved å sette seg ned og grine. Det krever handling og grønn innovasjon, sier han.

Levetiden er avgjørende

Ifølge konsulentselskapet Mepex ender 60 tonn norske plastposer i havet årlig. I naturen omdannes posene til mikroplast, som har en dokumentert skadelig effekt på både mennesker og dyr.

Samtidig slår en studie fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) fast at produksjonen av bærenett er mer miljøskadelig enn plastposer. Derfor må et bærenett brukes 7 000 ganger før den gir en klimagevinst.

Fordelen er at bærenettet er holdbart, mens plastposen ofte ikke brukes mer enn én gang. Og nettopp engangsbruk pekes ut som den store synderen, uansett materiale. Studiens konkusjon er at det mest fornuftige er en slitesterk pose, som brukes til den er utslitt.

Sirkulær økonomi

Til Forskning.no illustrerte seniorforsker Anders Damgaard, forfatteren av DTU-studien, en velkjent problematikk:

Varene i butikken er betalt og ligger ved kassebåndets ende, klar til å puttes ned i bærenettet du har glemt hjemme. Du kan nå enten kjøpe en plastpose eller butikkenes egne bærenett. Du velger det første alternativet, for bærenett er dyrt og du har jo egentlig nok av dem.

Berglund forklarer at GRINs løsning skaper insentiver for at det siste alternativet kan konkurrere på pris. Pengene for bærenettet får du tilbake, fordi det er pant.

Samtidig er bærenettene i sirkulasjon hos GRIN skaffet gjennom innsamlingsaksjoner, i samarbeid med blant andre Obos Forretningsbygg og Bymiljøetaten.

– Modellen vår er også ment å gi bedrifter muligheten til å tjene penger på gjenbruk. Utgangspunktet er en sirkulær økonomi, i stedet for å gi bruk-og-kast-produkter forrang, sier Berglund.

Lang pantetradisjon

I Norge har panteordninger på flasker eksistert i over 100 år, og målet har alltid vært å minimere forsøpling. Pante-andelen for typiske plastflasker er i dag på 90 prosent.

Suksesshistorien har fordret et bredt samarbeid mellom produsenter, grossister og forbrukere. Den viser at effektive systemer kan skape holdningsendringer, og få vil i dag være komfortable med å kaste en tom ølboks i naturen.

– I GRIN satser vi på løsninger tilpasset folk flest, og som dekker behov på tvers av sektorer. Derfor søker vi et bredt spekter av samarbeidspartnere, noe norsk pantehistorie har vist at fungerer, avslutter Berglund.