Studien fikk navnet "Nord mot null", siden den tok utgangspunkt i bydel Nord i Lillehammer. En bydel som er preget av eiendommer med lav utnyttelsesgrad:

- Kommunen etterspurte en mulighetsstudie der vi skulle se på hvordan denne bydelen kunne transformeres på en måte som var klimanøytral. Hensikten var å finne frem til realismen i et slikt prosjekt og om det er økonomisk gjennomførbart, forteller arealplanlegger i Sweco og prosjektleder for Klimanøytral bydel i Lillehammer, Hans Kristian Klevmoen Ryttersveen.

Dialogmøter

Siden kommunen bare eier få arealer selv i bydel Nord er det helt avgjørende at kommunen spiller på samme lag som grunneierne i området.

- Derfor startet vi med å invitere til en workshop der viktige aktører som Statens Vegvesen, avfallsselskapet Glør, Opplandstrafikk, eiendomsutviklere og grunneiere deltok i et dialogmøte. Her presenterte vi Lillehammers ambisjoner og inviterte deltakerne til diskusjon. Det var et veldig verdifullt møte hvor vi fikk avstemt muligheter og begrensninger som disse partene så i forhold til dette prosjektet, sier Ryttersveen.

Materialbruk, energibruk og transport

Med utgangspunkt i kommuneplanen for klima og energi, som blant annet viser hvilke sektorer som slipper ut mest klimagasser, ble det valgt ut seks sektorer som de ønsket å studere nærmere:

- Vi så blant annet på avfall og gjenvinning, byggematerialer, arealplanlegging, energi og transport. Vi analyserte hvor store utslipp disse sektorene sto for og utarbeidet klimaberegninger på bydelsnivå i et fremtidsscenario, fortsetter han:

- Til grunn for beregningene la vi en kvartalsstruktur og fortetting med cirka 3 000 boliger blandet med næringsarealer. Bare et slikt grep som å blande bolig og næring vet vi kan gi så mye som 15 prosent nedgang i biltrafikken.

- Et annet område vi så på var materialbruk i bygg siden vi vet at særlig betong og sement står for veldig store klimautslipp.   

- Det er også viktig å se på energibruken og at bydelen produserer mer energi enn den bruker. Da trenger vi et helhetlig energikonsept, og vi så blant annet på fjernvarmesystemer, boliger som er energigjerrige og bruk av solceller, tilføyer Ryttersveen.

Sammen med kommunen valgte vi tre fokusområder som strukturerer og legger til rette for en klimavennlig byutvikling. Dette ble valg av riktige byggematerialer, hensiktsmessige energisystemer og mobilitet.

Grunnlag for klimavennlig byutvikling

Det arbeidet som Sweco har gjort danner grunnlaget for fremtidig byutvikling. Forstudien ble lagt frem for politikerne i november og ble tatt godt i mot av interesserte politikere.

- Vi er opptatt av at den forstudien vi har laget ikke bare blir en ren skrivebordsøvelse, men at Lillehammer får noen anbefalinger for det videre arbeidet. Vi har utarbeidet et kvalitetsprogram som inneholder noen prinsipper og en verktøykasse som viser hvordan kommunen kan arbeide med disse problemstillingene innenfor seks ulike sektorer. Der har vi listet opp 123 ulike tiltak som gir lavere utslipp av klimagasser, og denne listen kan kommunen benytte i arbeidet mot en klimanøytral bydel. Et av de mest sentrale temaene er ledelse og organisering som er veldig viktig siden kommunens rolle er å legge til rette for og å styre utviklingen i ønsket retning. Kommunen må også sørge for å gi utbyggere og grunneiere forutsigbare rammebetingelser. Så det vi har levert er et grunnlagsdokument med noen anbefalinger som kommunen kan ta med seg når de tar videre beslutninger, sier Ryttersveen til slutt.