Oppføring og bygging av et gjennomsnittlig kontorbygg medfører klimagassutslipp tilsvarende årlige utslipp fra 15 000 bensinbiler. Det er også ressurssløsing at dyrbare materialer kun skal ha ni års høyverdig funksjonstid. Ved en tradisjonell riving går materialressursene i beste fall til energiproduksjon og knuste fyllmasser.

Bygg som skreddersys for første bruker er som regel krevende å bygge om når brukeren flytter. Vi er nødt til å tenke mindre skreddersøm og mer fleksibilitet for å unngå hyppige ombygginger, og i verste fall riving, i en verden med stadig raskere behovsendringer.

Bærekraftige kvaliteter

Jeg leder nå en arbeidsgruppe nedsatt av Bygg21. Vi skal i løpet av året foreslå et sett med vesentlige ”bærekraftige kvaliteter” som vi mener vil bli sentrale for fremtidens byggenæring. Her lar vi oss blant annet inspirere av Eiendomssektorens veikart mot 2050, som Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utarbeidet. Arbeidsgruppa skal også peke på og foreslå markedsdrevnde insentiver som kan stimulere til disse kvalitetene. Bygg21 har plukket ut åtte personer med ulik fagbakgrunn for å delta i gruppa.

Arbeidgruppa tenker at både byggsektoren og myndighetene trenger noen klare kvalitetsprinsipper som for eksempel byggherrer kan bruke som sjekkliste når de bestiller nye bygg og planlegger utbyggingsområder. Kommuner kan bruke prinsippene i arbeidet med nye bygg og områdeplaner. Arkitekt- og ingeniørutdannelsene kan bruke prinsippene når de utdanner fremtidens prosjekterende og utførende. Og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) kan bruke lista av kvalitetsprinsipper ved utvikling av nye forskrifter.

Sentrale kvaliteter

Lista er ikke ferdig, men en selvsagt kandidat på lista er design for generalitet og fleksibilitet. Lista skal bidra til å klargjøre hvilke prioriteringer som er viktigst. Og noen kvaliteter kan vi ikke gå på akkord med. Det gjelder blant annet design for daglys og utsyn, design for riktig levetid og design for lavt drifts- og vedlikeholdsbehov.

Er ikke dette selvfølgeligheter vil noen spørre. De fleste er enige om at dette er sentrale kvaliteter. Og mange prosjekter ivaretar mange av disse allerede. Men vi ser ofte at sentrale kvaliteter oppnås på bekostning av andre; dagslys mot energieffektivitet, brukertilpasning mot fleksibilitet eller lave investeringskostnader mot lang levetid. Motsetningene oppstår som regel ikke bevisst, men fordi det kan være tilfeldig hva byggeier, de prosjekterende eller myndighetene er mest opptatt av i øyeblikket.

Et helhetlig verktøy

Vi tror at en større bevissthet om kvalitetsprinsipper vil gjøre oss bedre i stand til å finne kreative løsninger som ivaretar hele bærekraftperspektivet. Vi trenger bygg og områder som er gode for både bruker, eier og miljøet. Vi trenger samtidig verktøy som kan dokumentere at hele kvalitetsspekteret er oppfylt. BREEAM-NOR er eksempel på et slikt helhetlig verktøy som krever avsjekk på mange kriterier. Det er for eksempel ikke mulig å oppnå en høy BREEAM-score uten at et bygg både er energieffektivt og har et godt inneklima.

Mange tror at god kvalitet nødvendigvis må koste mer. Det ønsker vi å motbevise. Det handler mer om omtanke og bevissthet i prosjektering og bygging enn om økte investeringer. Vi ønsker også å vise at det en stor oppside for byggeiere i å bygge og drifte bygg som er tilpasset kommende markedskrav. Vi tror at leietakere, kjøpere og finansinstitusjoner vil stille større krav til bærekraftige bygg og at de vil betale for disse kvalitetene.

Vår kvalitetsliste blir ikke uttømmende. Men vi vil reise debatten om hvilke kvaliteter som skal kjennetegne fremtidens bærekraftige bygg og områder og bidra til at et bevisst forhold til kvaliteter legges til grunn ved all planlegging.