Historien til Økolandsbyen i Hurdal startet allerede i 1998 da Kilden Økosamfunn ble stiftet. 

Dette var en stiftelse som skulle arbeide for økosamfunn i Norge. Stiftelsen var landsdekkende og det var en gruppe herfra som startet arbeidet sitt i Hurdal.

- De ønsket å etablere sitt prosjekt rundt en gård for å få tilgang til matjord og da den gamle prestegården skulle selges opprettet de et andelslag, kjøpte prestegården, og startet arbeidet sitt, sier Kristin Klaveness som er kommunikasjonsansvarlig i Filago, selskapet som utvikler Økolandsbyen.

I starten bygde de små hus, noen i tre, andre i halm og mange av dem uten innlagt vann. Da bodde det åtte til ti familier der, men noen i gruppen hadde større ambisjoner:

- Gruppen kom i kontakt med noen som hadde kompetanse innen økonomi, finans og eiendomsutvikling og da begynte ballen å rulle fort, forklarer Klaveness.

Utsolgt uten markedsføring

For å gjøre en lang historie kort var byggestart på det første byggetrinnet i den nye Økolandsbyen i 2013. Det består av 71 boenheter fordelt på rekkehus, eneboliger og leiligheter. Boligene ble solgt med en gang de ble lagt ut, og det uten markedsføring. I februar flytter de siste beboerne inn i disse boligene, mens boligtun 2 - 5 allerede er på tegnebrettet med ytterligere 130 boenheter.

- Husene vi bygger i Økolandsbyen kaller vi Aktivhus, og i motsetning til passivhusene hvor det brukes mye plast og unaturlige materialer som gjør dem veldig tette, er disse husene pustende, har et godt inneklima og er bare bygd av naturlige materialer, sier Klaveness.

Alle typer mennesker

De som flytter til Økolandsbyen er alle typer mennesker, mange av dem er småbarnsfamilier, noen er enslige eldre, andre er unge par uten barn og enkelte har flyttet dit fra både Tyskland og Danmark.

- For de fleste handler det å bo i Økolandsbyen om en drøm om hvordan de ønsker å leve, for dette handler om veldig mye mer enn å flytte inn i et hus som er bygd av naturlige materialer og som bruker lite energi. Her er det et lite samfunn hvor vi både finner landsbygrupper, parsellhager, sosialt fellesskap og bilfrie tun. Parkering har vi nemlig på utsiden av tunet slik at barna kan slippes rett ut, forteller Klaveness.

De har et felleshus hvor det skjer en rekke aktiviteter, og det er stort sett opptatt hver eneste kveld. Her avholdes det rådsmøter, kurs, strikkekvelder, de har en ølbryggegruppe, en biegruppe og en rekke andre aktiviteter.

Økolandsbyen har også kjøpt og bygget om en barneskole som er omdøpt til Fremtidssmia Økologiske Næringssenter. Over 2 400 kvadratmeter skal lokale virksomheter gis mulighet til å leie kontorplass, behandlingsrom, atelier, verksted og annet. Det blir også ‘grønt’ helsesenter, kafé, butikk, bakeri og mølle.

Fornøyde beboere

Silje Krey Nitter, mannen Eivind, og Selma som har blitt tre år, flyttet fra Oslo til Økolandsbyen for ett og et halvt år siden.

- Den viktigste årsaken til at vi flyttet hit var å komme vekk fra byen. Vi var redde for å havne et sted uten noe sosialt nettverk, derfor var økolandsbykonseptet tiltalende. Her finner vi andre i vår situasjon, som også deler mange av våre verdier, forteller Silje.

Den lille familien er fornøyd med å ha flyttet til Hurdal og angrer ikke:

- Huset vårt var det første som ble ferdig og vi flyttet inn tidlig, så vi opplevde litt mye byggeplass på nært hold i starten, men det begynner å normalisere seg nå. Det er masse aktiviteter og folk som vil starte opp ting så det skjer mye. I tillegg er det lett å få hjelp. Vi har to alpakkaer og trengte en innhegning. Da vi inviterte til dugnad dukket det opp tolv stykker som ville hjelpe oss. Det sier vel i grunnen alt om hvordan det er å bo her.