Av Mette Ditlevsen Essebo, Kommunikasjonsleder og Pressekontakt Kommunikasjon, Asplan Viak

Bygg står for en tredjedel av alle klimautslipp og er dermed en av de viktigste brikkene i spillet frem mot et vedtatt lavutslippssamfunn i år 2050.

– Det er relativt kort tid frem til tidsfristen for visjonen om lavutslippssamfunnet. Som rådgivere er derfor en av våre viktigste oppgaver å bidra til å akselerere den grønne endringstakten i samfunnet, sier Øyvind Mork, administrerende direktør i Asplan Viak AS og styreleder i RIF.

Han mener det ligger i tidens rådgiveransvar å være en pådriver, ikke bare overfor bransjens egen virksomhet, men også mot myndighetene.

 – Innovasjon og teknologi er nøkler til et grønt skifte. Som rådgivere må vi fremme de bygg- og eiendomsprosjektene som har disse elementene i seg, for på den måten å øke innovasjonstakten i bransjen.

Ambisjon som innovasjonsdriver

Innovasjon utvikles blant annet gjennom satsing på de mest ambisiøse prosjektene. Et godt eksempel på dette er Powerhouse Kjørbo, verdens første kontorbygg som ble rehabilitert til plusshus.

– Da vi i Asplan Viak og våre samarbeidspartnere i Powerhousealliansen la frem våre «hårete» ambisjoner for prosjektet, møtte vi mildt sagt skepsis i bransjen.

Målet var å rehabilitere et energisluk av et kontorbygg fra 1980 til et moderne plusshus som skulle produserer mer energi enn det ville bruke i løpet av sin levetid.

Og prosjektet er blitt en suksess. Bygget fungerer som plusshus og besøkes årlig av fagfolk og politikere fra inn- og utland, som ønsker å se bygget og dets tekniske løsninger. 

– Men den viktigste erfaringen vi tok med oss fra dette første Powerhouse-prosjektet, er at de beste løsningene utvikles når ideer kombineres med den skarpeste kompetansen og alle parter drar mot ett felles mål; å utvikle den beste løsningen, sier Mork.

– Og sett i lys av at om lag 80 prosent av dagens bygningsmasse også eksisterer i 2050, vil rehabilitering være et viktig satsingsområde i tiden fremover.

Eiere bekrefter merverdi fra grønne bygg

Kartlegging av erfaringer eiere av grønne bygg har gjort seg, viser at samtlige mener grønne bygg gir merverdi. Dette fremgår blant annet av undersøkelsen «Owners Shade of green» i regi av Høgskolen i Østfold.

– Her ser vi at omdømmet skårer aller høyest av målte merverdi-indikatorer. Og det inkluderer mer enn bare omdømme overfor kunder. Det handler ikke minst om internt stolthet, og at vi er attraktiv som arbeidsgiver for potensielle nye medarbeidere. Det blir en slags «feie for sin egen dør»-effekt som indikerer hvordan et firma håndterer sitt samfunnsansvar, mener Mork.

Den kvaliteten som får nest høyst score hos byggeierne, er økt omsetningsverdi.

– Muligens vil vi se at et byggs miljøkvaliteter blir dets viktigste verdi i tiden som kommer. Investorer ønsker å kjøpe bygg som er «Futureproof» i den forstand at de har en teknisk miljøkvalitet som tåler skjerpede krav både fra myndigheter og marked.

Samarbeid sikrer bærekraft

I bransjen ser vi også en utvikling fra å se på bygg som en egen enhet til å se det i sammenheng med større områder.

– Vi har lenge arbeidet med null- og plussenergibygg. Nå ser vi flere prosjekter, slik som Forskningsrådets Zen-satsing (Zero Emission Neighbourhood) som tar dette videre til å omfatte samspillet mellom flere bygninger, infrastruktur for energi og transport, byplanlegging og områdeutvikling. Bærekraftige byområder med null utslipp av klimagasser, er et stort steg i riktig retning, sier Mork.

Klima, miljø og innovasjon er styrket i anskaffelsesregelverket, men ferden mot lavutslippssamfunnet krever at vi som aktører i bransjen gjør livskraftige forandringer.

– For å lykkes er det essensielt at vi i rådgiverbransjen evner å heve blikket. En fragmentert bransje har etter min mening ikke samme forutsetning for suksess. Økt samarbeid vil være innovasjonsfremmende og dermed sikre større mulighet for måloppnåelse frem mot 2050, avslutter RIFs styreleder Øyvind Mork.